From Wikipedia, the free encyclopedia
Den katolske kirke i Australia er en del av den verdensomspennende katolske kirke, under åndelig og administrativt lederskap av paven og kurien i Roma.
Det blir anslått å være rundt 5,1 millioner døpte katolikker i Australia, noe som tilsvarer 26 % av folketallet og gjør det til Australias største kirkesamfunn. Det er større en Den anglikanske kirke og Uniting Church in Australia til sammen.
I Den katolske kirke er en kirkeprovins en gruppe med flere nabobispedømmer. Hovedbispedømmet kalles for et metropolitanbispedømme, og de andre bispedømmene kalles suffraganbispedømmer. Lederen for metropolitanbispedømmet kalles en metropolitt, og har visse funksjoner, men ingen myndighetsmakt utenfor sitt eget bispedømme. En biskop er leder for bispedømmet, og dette er igjen delt inn i prestegjeld, som hvert er ledet av en sogneprest som er utnevnt og står til ansvar for biskopen. I Australia er det fem kirkeprovinser: Adelaide, Brisbane, Melbourne, Perth og Sydney. Disse samsvarer omtrent med grensene for delstatene, noe som blant annet gjør at biskopene kan arbeide bedre med områder som involverer sekulære myndigheter.
Det er 33 bispedømmer i Australia. Et bispedømme omfatter vanligvis et geografisk område, som omfatter de katolikkene som bor der. Dette er tilfellet med 28 av de australske bispedømmene. Det er også fem bispedømmer som dekker hele landet. Et for dem som tilhører de henholdsvis kaldeiske, maronittiske, melkittiske og ukrainske ritusene og et for dem som tilhører de australske væpnede styrkene.
I Australia er det sju erkebispedømmer og 32 bispedømmer med anslagsvis 3000 prester og 9000 menn og kvinner i ulike ordener.
Fram til folketellingen i 1986 var Australias største konfesjon Den anglikanske kirke. Etter dette har katolikkene blitt flere enn anglikanerne i Australia, og prosentdelen katolikker øker. En måte å forklare dette på er ved å se på innvandringen til Australia, hvor folk i det siste har kommet fra en større variasjon av land enn tidligere, hvor de stort sett kom fra Storbritannia. Selv om katolikkene nå er den største religiøse gruppen i landet er gudstjenestedeltakelsen lav, etter som mesteparten av Australias kristne befolkning ikke går regelmessig på gudstjenester.[2]
«National Church Life Survey», en undersøkelse over ukentlig deltagelse i gudstjenester fant at mellom 1996 og 2001 falt tallet på ukentlig gudstjenestebeskø med 13 %[2].
Den katolske tilstedeværelsen i Australia begynte allerede i 1788 med de første båtene med Irland|irske straffanger som ble overført til landet. Imidlertid fikk ikke katolske prester adgang til landet før i 1820. noe som avspeilte de antikatolske holdningene i Storbritannia. Noen av de irske straffangene hadde blitt dømt for politiske forbrytelser eller sosiale opprør, og myndighetene var fortsatt mistenksomme overfor denne minoritetsreligionen.[3] >Disse måtte derfor delta i gudstjenester i Den engelske kirke, og deres barn og foreldreløse etterkommere av katolikkene ble oppdratt som anglikanere.[4]
De første katolske prestene kom til Australia som straffedømte etter det irske opprøret i 1798. I 1803 ble en pater Dixon frigitt og fikk lov til å feire messe, men denne tillatelsen ble trukket tilbake etter irskledede fangeopprøret ved Castle Hill to år senere. Den irske cistercienseren, pater Jeremiah Flynn ble av kirken utnevnt til apostolisk prefektur for New Holland, som utgjorde øyene ved Australia, og reiste dit uten en offisiell invitasjon eller tillatelse fra de britiske myndighetene. han utførte prestetjenester i skjul, men ble tilslutt arrestert og deportert tilbake til London. Reaksjonene på denne hendelsen førte til at to prester fikk lov til å reise til kolonien i 1820.[3]
William Bernard Ullathorne (1806–1889) var sentral i å påvirke pave Gregor XVI til å etablere hierarkiet i Australia. Ullathorne var i Australia fra 1833 til 1836 som assistent for biskop William Morris (1794–1782) som hadde myndighet over misjonen i Australia. Den mest prominente av de tidlige lederne i kirken var John Bede Poulding, den første biskopen og erkebiskopen av Sydney fra 1835 til 1877.
Da staten trakk tilbake støtten til kirkedrevne skoler rundt 1880, satte Den katolske kirken, i motsetning til andre australske kirker, store krefter inn på å skape et alternativt utdanningssystem. Det ble i hovedsak drevet av nonner, munker og prester fra de ulike ordenene, som Sisters of St Joseph of the Sacred Heart som ble dannet i Australia av Mary MacKillop.
Religionsfrihet ble sikret i den australske grunnloven av 1901, med religiøs sekterisme fortsatte inn på 1900-tallet, særlig under første verdenskrig hvor Irlands stilling innen Storbritannia var omstridt, og katolikkene ble mistenkt for manglende lojalitet og pålitelighet i krigsbestrebelsene.[5] Men i løpet av første verdenskrig var det irske bidraget betydelig og utgjorde rundt 20 % av de britiske styrkene i Frankrike.[6] Ikke desto gikk fagforeningene og irene i Australia imot verneplikten, i en allianse med bondeorganisasjonene, og sørget for at dette ble nedstemt i folkeavstemninger i 1916 og 1917. Dette medførte at anglikanske kretser snakket om katolsk «illojalitet».[7]
Imidlertid fikk Australia sin første katolske statsminister ved James Henry Scullin 22. oktober 1929.[8]
Fram til omtrent 1950 var Den katolske kirken i Australia sterkt irsk i sin framtoning.[9] De fleste katolikkene var etterkommere etter de 40 000 irske straffangene som ble sendt dit fram til 1867 og kirken ble i hovedsak drevet av irskfødte prester og biskoper som Kardinal Moran og Erkebiskop Mannix. Spørsmålet om irsk uavhengighet var lenge et stridspunkt, fram til dette ble avgjort tidlig på 1920-tallet .[10] Fra 1950 forandret den etniske sammensetningen av kirken seg, med assimilering av de irske australiere og de store gruppene med innvandrere fra land med sterke katolske tradisjoner; østeuropeere på slutten av 1940-tallet, italienere og ungarere på 1950-tallet og filippinere, vietnamesere, libanesere og polakker på 80-tallet. Nå er det også sterke kinesiske, koreanske og latinamerikanske grupperinger i det katolske miljøet i landet.
Irsk-australierne hadde tette politiske bånd til Australian Labor Party og på 1940- og 50-tallet dominerte katolikker kampen mot kommunisme i landet. I de senere år har dette endret seg, og en katolikk, Tony Abbott leder nå det liberale partiet, etter å ha vunnet over to andre katolikker i kampen om ledervervet.[11] I løpet av slutten av 1900-tallet ble katolisismen det største kirkesamfunnet i Australia, men samlet sett utgjør de ulike protestantiske kirkesamfunnene en majoritet. Antikatolisisme er i dag minimal i det moderne Australia, selv om det finnes visse venstreorienterte antikatolske kretser i enkelte miljøer.[12][13]
Etter Andre vatikankonsil på 1960-tallet har kirken opplevd en nedgang i «kall til religiøst liv», noe som har ført til prestemangel. På den andre siden har katolsk undervisning under legfolk økt, og omtrent 20 % av australske elever går på en katolsk skole.[14]
I juli 2008 var Sydney vertskap for verdensungdomsdagene, noe som gjorde at byen fikk besøk av pave Benedikt XVI.
Mary MacKillop har blitt helligkåret i 2010, noe som gjør henne til Australias første helgen.
I den følgende oversikten er kirkeprovinsene fremhevet i fet og metropolitanbispedømmer i kursiv.
Erkebiskopen for Australias eldste erkebispedømme, Sydney (opprettet 1842), regnes som primas for Australia.
Australia har tre nålevende kardinaler: George Pell (den nåværende erkebiskopen av Sydney og primas av Australia), Edward Bede Clancy og Edward Idris Cassidy.
Mary MacKillop er Australias første helgen (helligkåret i 2010).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
