Den internasjonale straffedomstolen
permanent internasjonal domstol From Wikipedia, the free encyclopedia
Den internasjonale straffedomstolen (engelsk: International Criminal Court, fransk: Cour pénale internationale) er en permanent, internasjonal domstol opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Den har som mandat å besørge at mennesker som er anklaget for folkemord, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, stilles til ansvar hvis myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak. Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst. (I Haag ligger også Den internasjonale domstolen (ICJ), som er FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater.) Tilsvarende saker ble tidligere håndtert av ad hoc-domstoler, som Nürnbergprosessen (1945–1946), ICTY (1993–2017), ICTR (1995–2015) og ECCC (2001–2022).
- Må ikke forveksles med Den internasjonale domstolen
| Den internasjonale straffedomstolen | |||
|---|---|---|---|
| CPI, ICC | |||
 | |||
_in_The_Hague_01_(cropped).jpg) Domstolens lokaler i Haag, Nederland. | |||
| Offisielt navn | International Criminal Court, Cour pénale internationale | ||
| Type | Internasjonal domstol | ||
| Virkeområde | Nederland | ||
| Etablert | 1. juli 2002 | ||
| Hovedkontor | Haag | ||
| Jurisdiksjon | States parties to the Rome Statute of the International Criminal Court | ||
| Nettsted | icc-cpi.int (en) www.icc-cpi.int (fr) | ||
 Den internasjonale straffedomstolen 52°06′20″N 4°19′04″Ø | |||
Domstolen anerkjennes ikke av store land som USA, Russland, Kina, India, Indonesia og Tyrkia.
Den internasjonale straffedomstolen ble etablert i 2002. Domstolen kan bare dømme i forbrytelser skjedd etter 1. juli 2002, datoen da stiftelsestraktaten (Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol) trådte i kraft. Traktaten var signert i Roma den 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten den 16. februar 2000, og var det syvende landet som ratifiserte traktaten.
124 stater er medlemmer[a] av domstolen. Blant land som ikke er medlem ratifiserte Ukraina traktaten i august 2024, med en tidsbegrensning på sju år etter traktatens artikkel 124.[1][2] Israel, Russland, Sudan og USA har underskrevet traktaten, men har meddelt at de ikke kommer til å ratifisere.[3] Burundi ble i oktober 2017 første stat som trakk seg fra domstolen.[4][5]
Domstolen består av 18 internasjonale dommere. De velges for ni år om gangen av domstolens generalforsamling, som består av representanter fra alle de nasjoner som har ratifisert domstolens statutter. Domstolen har sin egen anklagemyndighet som ledes av en sjefanklager. I domstolens anklagemyndighet er det også en etterforskningsavdeling.
Luis Moreno-Ocampo fra Argentina var sjefaktor i perioden 16. juni 2003 til 15. juni 2012. Fatou Bensouda fra Gambia ble valgt til sjefanklager (eller sjefaktor) 12. desember 2011 og tiltrådte stillingen 15. juli 2012. Hun innehadde stillingen fram til 15. juni 2021.
Benjamin Ferencz og Henry T. King, aktorer ved Nürnbergprosessen, var de viktigste pådriverne for opprettelsen av domstolen, og medvirket til å utforme det juridiske grunnlaget.[6][7]
Omar Hassan al-Bashir ble i 2009 det første sittende statsoverhode som har blitt siktet for folkemord.[8]
Type nummerering
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
