Den fjerde koalisjonen

Den fjerde koalisjonen mot Napoleon og Det første franske keiserdømme ble slått av franske styrker i en krig som utspilte seg i årene 1806–1807. Blant koalisjonspartnerne var Preussen, Russland, Kongeriket Sachsen, Sverige og Storbritannia.

Revolusjonskrigene og Napoleonskrigene 1792–1815
1. koalisjon 2. koalisjon 3. koalisjon Pommerske krig 4. koalisjon Russisk-tyrkiske Kanonbåtkrigen Finskekrigen Sverige-Norge (1) Halvøyskrigen 5. koalisjon Invasjonen av Russland 6. koalisjon Sverige-Norge (2) 7. koalisjon

Den franske hæren under Napoleon marsjerer gjennom Berlin i 1806.

Flere av landene i koalisjonen hadde tidligere bekjempet Frankrike i den tredje koalisjonen og det var ingen lengre fredsperiode mellom de to koalisjonene. Preussen sluttet seg til Napoleons motstandere i 1806, bekymret for økt fransk makt etter Østerrikes nederlag og etableringen av det franskstøttede Rhinforbundet. Preussen og Russland mobiliserte for en ny krig og prøyssiske tropper samlet seg i Sachsen.

De franske styrkene under Napoleon beseiret de prøyssiske i en kort og intens krig som kulminerte med fransk seier i slaget ved Jena-Auerstedt den 14. oktober 1806. De franske styrkene okkuperte Preussen, forfulgte restene av den prøyssiske arméen og inntok Berlin den 25. oktober 1806. De fortsatte videre det østlige Preussen, Polen og grensen mot Russland hvor de den 7. og 8. februar 1807 utkjempet slaget ved Eylau med en russisk styrke.

De russiske styrkene ble slått i slaget ved Friedland den 14. juni 1807 og tre dager etter ba Russland om våpenhvile. Ved freden i Tilsit i juli 1807 sluttet Russland fred med Frankrike og godtok å delta i kontinentalblokaden.

Eksterne lenker

•  (en) War of the Fourth Coalition – kategori av bilder, video eller lyd på Commons