Den Evangelisk Lutherske Frikirke From Wikipedia, the free encyclopedia
Frikirken, offisielt Den Evangelisk Lutherske Frikirke, på nynorsk Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja, er et protestantisk kirkesamfunn i Norge. I likhet med Den norske kirke, som den er sprunget ut fra, bygger Frikirken på den evangelisk-lutherske lære. Frikirken har derimot en synodisk kirkeordning, hvor hver enkelt menighet ledes av dens medlemmer og er uavhengig av den norske stat.
| Den Evangelisk Lutherske Frikirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 963558406 | ||
| Hovedgren | Den Evangelisk Lutherske Frikirke», på nynorsk «Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja | ||
| Grunnlagt | 1877 | ||
| Utgått fra | Den norske kirke | ||
| Leder | Synodeformann Jarle Skullerud | ||
| Antall medlemmer | 19 561 (2022) | ||
| Land | Hele Norge | ||
| Medlemskap | Hjelp Jødene Hjem | ||
| Nettsted | frikirken.no (nb) | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Reformasjonen (1500-tallet) |
|
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Hugenotter (Frankrike) Mennonitter (Nederland) Presbyterianisme (Skottland) |
| Etterreformatoriske kirkeretninger |
|
Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England) |
| Norske, protestantiske kirker |
Per 2022 hadde kirkesamfunnet 19 561 tilskuddstellende medlemmer fordelt på 82 menigheter over hele Norge, i tillegg til Kraftverket menighet i Oslo som er assosiert med kirkesamfunnet.[1][2][3] Det gjorde Frikirken til det nest største protestantiske kirkesamfunnet i Norge i 2022, etter Den norske kirke.
Den første menigheten ble etablert i Moss i 1877 med Herman Hundere som menighetsvalgt forstander (pastor). Prestene Paul Peter Wettergreen, som ordinerte Hundere ved opprettelsen, og Johan Storm Munch var også sentrale personer. Etableringen skyldtes langvarig misnøye med statskirkens kontroll, prestens autoritet og dominans, samt de tvungne ritualer skriftemål og trosbekjennelse ved konfirmasjon. I løpet av 1877 og 1878 ble det organisert likesinnede frimenigheter i Arendal, Halden, Risør, Kristiansand og Oslo. I 1878 møttes utsendinger fra menighetene hos Wettergreen i Arendal for å etablere Frikirken som et kirkesamfunn, og bestemte den synodiske kirkeordningen. De var inspirert av Den skotske frikirke, som brøt ut av Den skotske kirke i 1843. Viktige forutsetninger for opprettelsen av Frikirken var Dissenterloven av 1845 og opphevelsen av Konventikkelplakaten i 1842. I tillegg bidro vekkelsene ved Gustav Adolf Lammers og Gisle Johnson innenfor Lutherstiftelsen og Indremisjonen.
Frikirken består av lokale menigheter, som ledes av pastor og et eldsteråd, bestående av menn (og, siden 2005, også kvinner) som kalles og ordineres av menigheten lokalt. Diakontjenesten omfatter oppgaver i kirken hvor det ikke behøves ordinasjon. Både menn og kvinner kan være diakoner.
Synoden ledes av synodeformannen og er Frikirkens høyeste organ. Synoden består av representanter for samtlige menigheter, og har ansvar for fellesarbeid. Organet utvikler kirken gjennom nye lover og reglement.
Frikirken er delt inn i fem tilsynsområder, som igjen overvåker de lokale menigheter. I 2003 var det totale medlemstallet 9424 personer (dersom man medregner personer med begrenset medlemskap og barn, er antallet 21.815). De 9424 medlemmene er fordelt på tilsynsområdene som følger: 1052 (Nordre), 3134 (Sørvestre), 1655 (Sørøstre), 908 (Vestre), 2675 (Østre). Synodeformann er Jarle Skullerud.
Frikirken har en egen ungdomsorganisasjon, FriBU, og driver misjonsvirksomhet gjennom Frikirkens Israels- og Ytremisjon.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
