From Wikipedia, the free encyclopedia
De eleusinske mysterier (gresk Ἐλευσίνια Μυστήρια) var en antikk gresk religiøs kult basert på gudinnene Demeter og Persefone, henholdsvis mor og datter. Kulten hadde sin base i Eleusis, en by som i antikken lå rundt 20 km nordvest for Athen, og var en mysteriereligion basert på hemmelige innvielsesritualer som ble feiret hvert år i antikken. Disse festivalene ble betraktet som en av de viktigste. Selve kulthandlingere i Eleusis var hemmelige, og man vet derfor i dag ikke med sikkerhet hva de innebar. Ordet «mysterium» finnes også på norsk og kommer av det greske ordet mystes, «innvidd», av myein, «lukke øyne og munn», Mysterion er således forbundet med det lukkede og det hemmelige.[1]
Det er anerkjent at grunnlaget for mysteriene var utviklet fra en eldre jordbrukskult som antagelig går tilbake til mykensk tid (ca. 1600-1100 f.Kr.) og der antatt at kulten rundt Demeter ble etablert en gang rundt 1500 f.Kr.[2] Ideen om udødelighet som å opptrådt i synkretiske religioner som ble introdusert i senantikken.[3]
Mysteriene representerte myten om Persefones bortførelse fra sin mor Demeter av guden av dødsriket, Hades, i en syklus med tre faser; nedstigning (tapet), søken og oppstigning, hvor hovedtemaet er Persefones oppstigning og gjenforeningen med hennes mor. Mysteriene ble en betydelig festival i løpet av den hellenistiske tiden, og den spredde seg senere til Romerriket.[4] Navnet på byen, Eleusís, synes å ha før-greske røtter og er sannsynligvis knyttet til Elysion og gudinnen Eileithyia.[5]
Mysteriene er knyttet til en myte som angår Demeter, gudinne for jordbruk og fruktbarhet, som det fortelles om i en av de homeriske hymner (ca. 650 f.Kr.). Ifølge hymnen drev Demeters datter Persefone (også omtalt som Kore, «jomfruen» eller «ungpiken») og samlet sammen blomster sammen med venner da hun ble grepet av Hades, guden for underverden, og bortført til hans dødsrike. Forrykt av sorg søkte Demeter høyt og lavt etter sin datter. På grunn av sine kvaler og i et forsøk på å tvinge Zevs til å tillate at hennes datter kom tilbake fra dødsriket, lot hun en forferdelig tørke komme som gjorde at menneskene ble lidende og sult bredte seg. Det førte til at gudene ble fratatt dyrkelse og ofringer. Som et resultat ble Zevs forsonlig og lot Persefone komme tilbake til sin mor.[6]
Ifølge myten skulle Dementer i sin søken etter sin datter ha reist over lange strekninger og ha hatt mange mindre opplevelser underveis. I en av dem lærte hun hemmelighetene ved jordbruket hos Triptolemos, etter gresk mytologi en fyrste i Eleusis.[7] Til sist, etter å ha rådført seg med Zevs, ble Demeter gjenforent med sin datter, og jorden gikk tilbake til sin tidligere friskhet og framgang: den første høst.
Zevs, som ble presset av skrikene fra sultne mennesker, og av andre guder som også hørte deres fortvilte skrik, tvang Hades til å levere Persefone tilbake. Imidlertid var det en skjebneregel at den som spiste eller drakk i underverdenen, var dømt til å tilbringe evigheten der. Før Persefone ble løslatt til Hermes, som var blitt sendt for å hente henne, hadde Hades lurt henne til å spise noen frø (seks eller fire) fra et granateple, og dette tvang henne til å oppholde seg noen måneder i underverdenen hvert år. Hun var således tvunget til å bli hos Hades for seks eller fire måneder (en måned for hvert frø), mens hennes opphold på jordens overflate hos hennes mor var av en tilsvarende tid. Dette etterlot en lengre periode hvor Demeter var ulykkelig på grunn av Persefones fravær, og forsømte i denne tiden å ta seg av og kultivere jorden. Når Persefone kom tilbake til overflaten, ble Demeter igjen glad og lykkelig, og jorden fikk atter gode tider.
Om vi forutsetter at Persefone ble hos Hades i fire måneder i året og hos Demeter i åtte, tilsvarer det åtte måneder med vekst og grøderikdom fulgt av fire måneder med ingen produktivitet,[8] ser vi parallellen med middelhavsklimaet i antikkens Hellas. De fire månedene hvor Persefone var fraværende i dødsriket med Hades, tilsvarer den tørre greske sommeren, en periode hvor plantene er truet av tørke.[9] Ved høstens begynnelse, når frøene er plantet, vender Persefone tilbake til landet med de levende og blir forent med sin mor, og vekstens livssyklus begynner på nytt.
Persefones gjenfødelse er symbolsk for hele plantelivets gjenfødelse og for livets evighet som strømmer fra den ene generasjonen til den andre. Tilsvarende forestillinger opptrer også i mange jordbrukssamfunn i oldtiden: i Adonis-kulten i Fønikia, Osiris-kulten i Egypt og Ariadne-kulten på det minoiske Kreta. Også i Kina ble det fortalt at «Det er i den gravlagt frø, slutten på livet er knyttet til en ny begynnelse.»[10]
De eleusinske mysterier er antatt å være svært gamle, oppstått fra de religiøse virksomhetene som allerede var utbredt i den mykenske perioden, og går således forut for de mørke århundrer i Hellas. En hensikt som er antatt av dagens forskere med mysteriene, var «å opphøye mennesket over den menneskelige sfære til det guddommelige og sikre hans forløsning ved å gjøre ham guddommelig, og således overdra udødeligheten til ham».[11] Komparative studier viser paralleller mellom de greske ritualene og tilsvarende systemer — noen av dem eldre — i Midtøsten. Disse religiøse kultene er blant annet Isis- og Osiris-mysteriene i Egypt, lignende kulter i Syria, de persiske mysterier og frygiske mysterier, og det har også vært argumentert for at de eleusinske mysterier var en fortsettelse av en minoisk kult,[12] men sannsynligvis påvirket av lignende mysterier fra Midtøsten.
De mindre mysterier ble antagelig feiret hvert år, og de større mysterier kun hvert femte år.[13] Denne syklusen fortsatte i rundt to tusen år. I den homerske hymne til Demeter er det sagt at kong Keleos, konge i Eleusis, var den første som lærte de hemmelige ritualene og mysteriene til Demeters kult. Han var også en av hennes opprinnelige prester, sammen med Diokles, Eumolpos, Polyxenos og Triptolemos, Keleos' sønn skal etter sigende ha vært den som lærte seg jordbruket gjennom Demeter.[14][15]
Under Peisistratos fra Athen ble de eleusinske mysterier panhellenistiske (felles for alle grekere), og pilegrimer fra hele Hellas og bortenfor strømmet til for å delta. Rundt 300 f.Kr. tok staten kontroll over mysteriene. De ble kontrollert av to familier, Eumolpidai[16] og Kerykes. Dette førte til stor økning i de innviedes antall. Det eneste kravet til medlemskap var frihet fra «blodskyld», det vil si at de aldri hadde begått mord, og at de ikke var «barbariske», det vil si ikke kunne snakke gresk. Derimot hadde både kvinner og slaver tillatelse til å delta i mysteriene og bli innviet.[17]
For å delta i mysteriene måtte man sverge en ed om hemmelighold. Fire kategorier deltok i mysteriene:
De eleusinske mysterier ble aldri skrevet ned, og det følgende er således kun et riss av hva de innebar. Kun de innviede kjente til innholdet av en kiste, et hellig skap eller kiste, og kalathos, en kurve med deksel. Innholdet, som det meste av mysteriene, er ukjent. Imidlertid har en forsker skrevet at denne kisten inneholdt en gyllen, mystisk slange, et egg, en fallos og muligens også frø som var hellige for Demeter.[18]
Kirkefaderen Hippolytus, som skrev tidlig på 200-tallet, avslørte i hans gjendrivelse av alt kjetteri at «athenerne, mens de innvier folk til de eleusinske ritualer, viser likeledes til de som blir anerkjent til de høyeste gradene av disse mysteriene, den mektige og storslåtte og mest perfekte hemmelighet egnet for en som er innviet i det høyeste mystiske sannheter: et øre korn i stillhet tresket.»[19]
Det besto to slags eleusinske mysterier, de større og de mindre. Ifølge Thomas Taylor uttrykte «de dramatiske forestillinger av de mindre mysterier okkult sjelens elendighet ved kroppens underkastelse, slik at de som ble fortrolig med de større, av mystiske og storslåtte visjoner, ble sjelens lykke både her og deretter, når den var renset fra besudlingen av en materiell natur og jevnlig hevet til realitetene av den intellektuelle [åndelige] visjon.» Og etter Platon var «den endelige utformingen av mysteriene å lede oss tilbake til prinsippene, som hvor vi nedstammet fra, ... en perfekt nytelse av det intellektuelle [åndelige] gode.»[20]
De mindre mysterier skjedde i måneden til Anthesteria under ledelse av Athens archon basileus. For å bli kvalifisert for innvielse måtte deltagerne ofre en grisunge til Demeter og Persefone, og deretter rituelt rense seg i elven Ilissos. Ved fullførelsen av de mindre mysterier var deltagerne anerkjent som mystai, innviede, verdige til å bevitne de større mysterier.
Den første handling (fjortende boedromion) i de større mysterier var å føre de hellige gjenstander fra Eleusis til Eleusinion, tempelet ved foten av Akropolis.
De større mysterier skjedde i Boedromion i den tredje måneden av den attiske kalender, sent på sommeren, og varte i ti dager. På den femtende boedromion, kalt for agyrmos, samlingen, erklærte yppersteprestene prorrhesis, begynnelsen på ritualene, og utførte ofringen hiereía deúro, framføre ofrene. Halade mystai, de sjøvendte innvidde, begynte i Athen på den sjette boedromion med de feirende som vasket seg selv i havet ved Faleron.
Den syttende boedromion begynte deltagerne Epidauria, en festival for Asklepios oppkalt etter hans fremste helligdom ved Epidauros. Denne «festivalen innenfor festivalen» feiret heltens ankomst til Athen med hans datter Hygieia og besto av en prosesjon som ledet til Eleusinion hvor mystai var værende hjemme, en stor ofring, og et fest natten gjennom (pannykhís).[21]
Prosesjonen til Eleusis begynte ved Kerameikos, gravlunden i Athen, den nittende boedromion fra hvor folk gikk til Eleusis langs det som ble kalt for Hierá Hodós, Ιερά Οδός, «den hellige veg», i feiringen av Iambe (eller Baubo), en gammel kvinne som hadde fått Demeter til smile da hun sørget over tapet av sin datter ved å komme med skitne vitser. Følget ropte «Íakch', O Íakche!» i referanse til Iacchus, muligens et epitet for Dionysos, eller kanskje en egen guddom.
Etter å ha nådd Eleusis var det en dags faste i feiring av Demeters fasting mens hun søkte etter Persefone. Fasten ble brutt ved at man drakk en særskilt drikk gjort av bygg og poleimynte kalt kykeon. Deretter på den 20. og 21. boedromion gikk de innvidde inn i en stor hall som het Telesterion; i sentrum sto Anaktoron («palasset») hvor kun yppersteprestene kunne gå og hvor de hellige gjenstandene var lagret. Før mystai kunne komme inn i Telesterion måtte de resitere: «Jeg har fastet, jeg har drukket kykeon, jeg har tatt fra kisten og etter arbeidet med det lagt det i kalathos («åpen kurv»).»[22] Det er antatt at ritualene på innsiden av Telesterion besto av tre elementer: dromena («ting gjort»), en dramatisk oppføring ave Demeter/Persefone-myten; deiknumena («ting vist»), viste fram hellige objekter hvor ypperstepresten spilte en sentral rolle, og til sist legomena («ting sagt»), fortolkninger som fulgte deiknumena.[23] Kombinert var disse tre elementene kjent som apporheta («det som ikke gjentas»); straffen for å avsløre dem var døden. Athenagoras fra Athen, Cicero og andre antikke skribenter siterer at det var for denne forbrytelsen (og andre, som ateisme og vantro) som Diagoras av Melos ble dømt til døden (men han flyktet fra den).[24][25] Den tragiske dramatikeren Aiskhylos skal etter sigende ha blitt anklaget for å ha avslørt hemmelighetene i en del av sine skuespill, men ble frikjent.[26] Forbudet mot å avsløre kjerneritualet til mysteriene var således absolutt, hvilket er antagelig grunnen til at ettertiden ikke kjenner noe til hva som foregikk der.
Som klimakset på mysteriene finnes det to moderne teorier. Den ene er at prestene var de som avslørte visjonene om den hellige natten, bestående av en ild som representerte livet etter døden, og ulike hellige objekter. Den andre mener at den første teorien er utilstrekkelig for å dekke mysterienes makt og lange levetid, og at erfaringene til de deltagende må ha vært indre og indirekte ved en kraftig psykoaktiv ingrediens som var i drikken kykeon. Se Enteogeniske teorier nedenfor.
Etter denne seksjonen med mysteriene var Pannychis, en matfest som var fulgt av dansing og munterhet. Dansene skjedde på de rharianske markene og etter hva som ble sagt på det første stedet hvor kornet vokste. En okseofring skjedde også sent den samme natten eller tidlig den neste morgenen. Denne dagen, 22. boedromion, æret de innvidde de døde ved å helle libation fra særskilte drikkebeholdere.
Den 23. boedromion var mysteriene slutt og alle dro hjem.[27]
I år 170 e.Kr. ble tempelet til Demeter herjet av sarmatere, men ble oppbygd av Marcus Aurelius. Aurelius var da den eneste lekmann som noen gang fikk komme inn i anaktoron. Da kristendommen etter hvert ble den dominerende religionen på 300- og 400-tallet, begynte Eleusis' prestisje å falme. Flavius Claudius Julianus, den siste hedenske keiser av Romerriket, var også den siste keiser som ble innviet i de eleusinske mysterier.[28]
Keiser Theodosius stengte helligdommen ved lovvedtak i 392 e.Kr. De siste levninger av mysteriene ble fjernet i 396 da Alarik I, konge av goterne, invaderte, fulgt av kristne «i deres mørke klær» som kom med den kristne arianisme og vanhelliget og herjet de hellige stedene.[29]
Stengningen av de eleusinske mysteriene på 300-tallet er rapportert av Eunapios, historiker og biograf av greske filosofer. Han hadde blitt innviet av den siste legitime yppersteprest og som hadde fått anmodning av keiser Julianus om restaurere mysteriene som da hadde forfalt. I henhold til Eunapios var den siste ypperstepresten en usurpator (tronraner), «mannen fra Thespiai som holdt rangen som fader i mysteriene til Mithras.»[30]
Det er mange malerier og fragmenter fra keramikk som avbilder ulike aspekter av mysteriene. Det eleusinske relieff, fra slutten av 400-tallet f.Kr. og i dag utstilt i det nasjonale arkeologiske museum i Athen, er et representativt eksempel. Triptolemos er avbildet mens han mottar frø fra Demeter og lærer menneskeheten jordbruket ved å arbeide på markene med å plante frø sammen med Persefone som holder sin hånd beskyttende over ham.[31]
Vaser og andre verker av relieffskulptur fra 500-, 400-, og 300-tallet f.Kr. avbilder Triptolemos mens han holder et øre korn, sittende på en bevinget trone eller stridsvogn, omgitt av Persefone eller Demeter med fakler. Den monumentale ur-attiske amfora fra midten av 600-tallet f.Kr. med en avbildning av Medusa halshogd av Persevs og blindingen av Polyfemos av Odyssevs og hans følge på vasens nakke, er oppbevart i det arkeologiske museum i Eleusis. Det er lokalisert innefor det arkeologiske området til Eleusis.
Ninniontavlen, som også er i nevnte museum, viser Demeter, fulgt av Persefone og Iakkhos, og deretter et følge av innvidde. Deretter på samme tavle, Demeter er sittende på en kiste innenfor Telesterion mens Persefone holder en fakkel og introduserer de innvidde. De innvidde holder hver en bacchoi. Andre rad av innvidde er ledet av Iakkhos, en prest som holder faklene for seremoniene. Han står i nærheten av omphalos mens en ukjent kvinne (muligens en prestinne av Demeter) sitter ved siden av på en kiste, holder et septer og en beholder med kykeon. Pannychis er også representert.[32]
I Shakespeares Stormen er den masque, maskespill, som Prospero maner fram for å feire sannhetsforpliktelsene til Miranda og Ferdinand et ekko av de eleusinske mysterier, skjønt de benytter romerske navn for de guddommer som er involvert; Ceres, Iris, Dis og andre, framfor de greske. Det er interessant at et skuespill som er så forankret i esoterisk billedspråk fra alkymi og hermetisme kunne trekke impulser fra de nevnte mysteriene for dens sentrale sekvens med maskespill.
En del forskere har foreslått at kraften og tiltrekningen til de eleusinske mysterier kom fra drikken kykeon som fungerte som psykedelisk, bevissthetsutvidende virkemiddel.[33]Bruk av såkalte magiske drikker, som eksempelvis kjærlighetsdrikker eller trolldomsdrikker for magiske eller religiøse formål, var relativt vanlig i Hellas og i den antikke verden.[34] De innvidde, følsomme ved faste og forberedt ved innledende seremonier, kan ha blitt framdrevet av effektene fra kraftige psykoaktive midler som virket på deres sinn med en gjennomgripende spirituell forgreininger.[35] Opposisjonen til denne antagelsen har fått skeptikere til henvise til at det finnes ingen konkrete bevis i denne retningen og har isteden framhevet det kollektive framfor det individuelle vesen av innvielsen til mysteriene.[36]
Mange psykoaktivt stoffer har blitt foreslått som virkemiddelet i kykeon, skjønt uten forskerenighet eller avgjørende bevis. Disse omfatter en sopp parasitt fra bygg, claviceps, som inneholder alkaloidene d-lysergic acid amide (LSA), en forløpet til LSD, og ergometrin.[35] Moderne forsøk på å framstille en kykeon ved bruk av disse stoffene har imidlertid ikke ført til avgjørende bevis, skjønt Alexander Shulgin og Ann Shulgin har beskrevet både ergometrin og LSA for å være kjente midler for å skape LSD-lignende effekter.[37][38]
Sopp er en annen kandidat. Terence McKenna har spekulert at mysteriene kan ha fokusert rundt en rekke Psilocybinsopper. Andre psykoaktive planter, som rød fluesopp, har også blitt foreslått,[39] En hypotese foreslå at oldtidens egyptere kultiverte Psilocybinsopper i bygg og assosierte det med Osiris.[40]
En annen kandidat for psykoaktiv middel er en opiode avledet fra valmue. Kulten til gudinnen Demeter kan ført valmue fra Kreta til Eleusis. Opium ble beviselig produsert på Kreta.[41] Det har også vært fremmet forslag på andre midler.
Aquarian Tabernacle Church, et amerikansk kirkesamfunn for wiccaer, en moderne paganisme, holder sine egne vårfestivaler, Spring Mysteries Festival, en tre dagers lang felleshedensk festival, som forsøker å gjenskape mysteriene. Hovedfokuset er et rituelt drama. Den nevnte wiccakirken presenterer en moderne fortolkning av de antikke greske mysteriedramaet om hvordan årstidene kom til. I moderne tid er den nevnte wiccakirken den eneste gruppen som forsøker å gjenskape de gamle mysteriene i en større skala, tilgjengelig for alle som ønsker å oppleve dem. Ritualene skjer hver påskehelg ved Fort Flagler State Park i den amerikanske delstaten Washington.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
