From Wikipedia, the free encyclopedia
Dan Laksov (født 10. juli 1940 i Oslo, død 25. oktober 2013) var en norsk matematiker og professor i matematikk ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm.[2] To år gammel flyktet han sammen med sin mor for å unngå nazistenes forfølgelser.[3] Hans far og fire onkler ble deportert til og myrdet i Auschwitz.[3]
Dan Laksov | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juli 1940 Oslo | ||
Død | 25. okt. 2013 (73 år) | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, menneskerettsaktivist | ||
Utdannet ved | Massachusetts Institute of Technology Universitetet i Bergen | ||
Utdannelse | cand. real. | ||
Doktorgrads- veileder | Steven Kleiman[1] | ||
Foreldre | Håkon Laksov og Amalie Laksov (f. Scheer) | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Kungliga Vetenskapsakademien |
Laksov ble cand. real med matematikk som hovedemne ved Universitetet i Bergen på 1960-tallet.[4] Han disputerte i 1972 ved Massachusetts Institute of Technology for Steven Kleiman og arbeidet primært med algebraisk geometri. Blant annet har Laksov forsøkt å generalisere teorien for weierstrasspunkter på Riemannflater til skjemaer. «Laksov leverte banebrytende arbeider i algebra og algebraisk geometri, og hans artikler om Schubertkalkulus er blitt standard referanser i faglitteraturen», fra nekrolog i Aftenposten.[3] Han veiledet flere doktorander og var aktiv i debatten om matematikkundervisning i svensk grunnskole, gymnasium og høgskole.
Laksov arbeidet som universitetslektor ved Stockholms universitet i årene 1977–1978 og 1981–1984. I årene 1978–1981 var han ved Institut Mittag-Leffler, som han også var leder for i perioden 1987- 2/6 1993[5]. I årene 1984–1986 var han professor ved Uppsala universitet og fra 1986 til 2007 ved Kungliga Tekniska högskolan.[6] I 2008 ble han promovert til æresdoktor ved Universitetet i Bergen.[4] Laksov var i en årrekke redaktør for tidsskriftet Acta Mathematica.[3]
Laksov ble utenlandsk medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i 1989 og av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1994[7].
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.