DDT
kjemisk forbindelse From Wikipedia, the free encyclopedia
DDT (forkortelse for diklor-difenyl-trikloretan) er et fargeløst, smakløst og nesten luktfritt kjemisk stoff som ble mye brukt som insektdrepende middel fra 1940- til 1960-årene, før det ble forbudt i de fleste land på grunn av sine skadelige miljøeffekter.
| DDT | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Systematisk navn | |||||
| 1,1'-(2,2,2-Trichloroethane-1,1-diyl)bis(4-chlorobenzene) | |||||
| Andre navn | |||||
| diklor-difenyl-trikloretan | |||||
| Identifikatorer | |||||
| CAS-nummer | |||||
| SMILES | Clc1ccc(cc1)C(c2ccc(Cl)cc2)C(Cl)(Cl)Cl | ||||
| Kjemiske egenskaper | |||||
| Formel | C14H9Cl5 | ||||
| Molar masse | 354,48 g/mol | ||||
| Utseende | Fargeløst fast stoff | ||||
| Tetthet | 990 kg/m3 | ||||
| Smeltepunkt | 108,5 °C | ||||
| Kokepunkt | 260 °C | ||||
| Løselighet | 25 μg/L (vann 25 °C) | ||||
| Farer | |||||
| Hovedfarer | Giftig og sannsynligvis karsinogenisk. | ||||
| Flammepunkt | 72–77 °C | ||||
| LD50 | 135 mg/kg (mus oralt) | ||||
DDT ble først syntetisert i 1874, men stoffets effekt som insektdrepende middel ble oppdaget av den sveitsiske kjemikeren Paul Hermann Müller i 1939. DDT ble brukt under slutten av andre verdenskrig for å forhindre utbrudd av malaria og tyfus. For denne oppdagelsen ble Müller tildelt Nobelprisen i medisin i 1948.[1]
DDT er ekstremt giftig for insekter, brytes svært sakte ned og har derfor stor evne til å akkumulere i næringskjeder gjennom biomagnifisering. Dette har ført til omfattende økologiske konsekvenser og er en av hovedårsakene til at stoffet ble forbudt i Norge i 1970. Boka Den tause våren av Rachel Carson, utgitt i 1962, spilte en sentral rolle i å øke bevisstheten rundt miljøvirkningene av DDT og andre insektmidler.[2]
I etterkrigsårene ble DDT sett på som et vidundermiddel i mange sammenhenger. Det ble brukt som insekticid for å beskytte jordbruket, redusere insektplager i fjøs og hjem, og for å bekjempe sykdomsspredning. Stoffet ble beskrevet som billig, luktfritt og tilsynelatende ufarlig. For eksempel annonserte A/S Plantevern-Kjemi i 1947 i Bonde og Småbruker: «Like revolusjonerende som atombomben er de nye Kverk DDT-preparatene». På lederplass forsvarte bladet indignert DDT mot kritikk fra andre medier.[trenger referanse]
Etter hvert avdekket forskning betydelige skadevirkninger: Mange insektarter utviklet resistens mot DDT, og rovfugler som spiste insekter døde etter å ha fått i seg stoffet. Gjennom biomagnifisering økte konsentrasjonen av DDT oppover i næringskjedene, og det ble knyttet til helseproblemer som kreft hos mennesker.[3]
Selv om DDT er forbudt i mange land, brukes det fortsatt i deler av Afrika som et tiltak for å kontrollere malaria, spesielt gjennom innendørs sprøyting.
Se også
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.