Clement Attlee

Clement Richard Attlee, 1. jarl Attlee (født 3. januar 1883 i London, død 8. oktober 1967) var statsminister i Storbritannia fra 1945 til 1951. Han var leder for det britiske arbeiderpartiet Labour Party i 20 år, fra 1935 til 1955.

Clement Attlee
Født		Clement Richard Attlee 3. jan. 1883[1][2] Wandsworth Putney[3]
Død		8. okt. 1967[4][5] (84 år) Westminster Hospital[3]
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, professor
Embete		Storbritannias statsminister (1945–1951) Liste over Storbritannias visestatsministre (1942–1945) opposisjonsleder (1951–1955) Leader of the Labour Party (1935–1955) Deputy Leader of the Labour Party (1932–1935) leder av Det kongelige råd (1943–1945) medlem av Overhuset (1956–1967) Secretary of State for Dominion Affairs (1942–1943) lordseglsbevarer (1940–1942) kansler for Hertugdømmet Lancaster (1930–1931) Medlem av Det kongelige råd (1935–) member of the 41st Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 41. parlament, Walthamstow West, 1955–1955) member of the 40th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 40. parlament, Walthamstow West, 1951–1955) member of the 39th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 39. parlament, Walthamstow West, 1950–1951) member of the 38th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 38. parlament, Limehouse, 1945–1950) member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, Limehouse, 1935–1945) member of the 36th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 36. parlament, Limehouse, 1931–1935) medlem av Storbritannias 35. parlament (Storbritannias 35. parlament, Limehouse, 1929–1931) medlem av Storbritannias 34. parlament (Storbritannias 34. parlament, Limehouse, 1924–1929) medlem av Storbritannias 32. parlament (Storbritannias 32. parlament, Limehouse, 1922–1923) Storbritannias forsvarsminister (1945–1946) opposisjonsleder (1935–1940) opposisjonsleder (1945–1945)
Utdannet ved		University College City Law School Haileybury and Imperial Service College[6]
Ektefelle		Violet Attlee (1922–1964) (avslutningsårsak: ektefelles død)[7]
Far		Henry Attlee[6]
Mor		Ellen Bravery Watson[8]
Søsken		Thomas Simons Attlee Bernard Henry Bravery Attlee
Barn		Janet Helen Shipton[8] Felicity Ann Attlee[8] Martin Attlee[8] Alison Elizabeth Attlee[8]
Parti		Labour Party[9]
Nasjonalitet		Storbritannia[9]
Gravlagt		Westminster Abbey[3]
Medlem av		Royal Society
Utmerkelser		7 oppføringer Fellow of the Royal Society (1947)[3] Hosebåndsridder (1956)[6] Order of Merit (1951)[6] Companion of Honour (1945)[3] Médaille Interalliée 1914-1918 1914–15 Star British War Medal
Våpenskjold
Clement Attlee på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Attlee kom fra Putney i London og middelklassebakgrunn.^[10] Han gikk på Haileybury and Imperial Service College. Han studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Oxford.^[10]

Hans første jobb var å bestyre Haileybury House, en veldedig ungdomsorganisasjon i Limehouse, øst i London. Erfaringene derfra gjorde inntrykk på ham og han meldte seg inn i Independent Labour party.^[10] Han var også medlem av Fabian Society, og underviste på London School of Economics i Lloyd Georges nye forsikringssystem.^[11]

Under første verdenskrig meldte han seg frivillig i 1914, steg i gradene til major, og deltok blant annet i slaget om Gallipoli der han ble syk og evakuert.^[11][10]

Valg til Underhuset og som partileder

I 1922 ble Attlee valgt til Underhuset i valgkretsen Limehouse i Øst-London (senere Whalthamstow West). Han hadde ministerposter i mellomkrigstidens labour-regjeringer og ble i 1935 leder for partiet. Under andre verdenskrig var han visestatsminister under Winston Churchill i den nasjonale samlingsregjeringen.^[10]

Statsminister

I 1945 ble Attlee statsminister etter Labours seier ved parlamentsvalget. Labour fikk 393 representanter mot de konservatives 213. Partiet fikk tilslutning fra 48 % av befolkningen.^[10]

Labourregjeringen innførte den moderne velferdsstaten med en omfattende reform av helse- og sosialvesenet, hvor blant annet Storbritannias offentlige helsevesen National Health Service (NHS) ble grunnlagt. Dette selv om Storbritannia var i en særdeles vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig ble det gjennomført en omfattende nasjonalisering av store samfunnsområder, som kullgruvene, elektrisitetsverkene og jernbanen.^[10]

I utenrikspolitikken stolte Atlee på utenriksminister Ernest Bevin. I deres regjeringstid fikk India sin selvstendighet, de tok opp lån og Marshall-hjelp fra USA for å bygge opp Storbritannia og Vest-Europa. De gjennomførte luftbroen til Berlin og støttet De forente nasjoner.^[10]

Labour gjenvant et knapt flertall i Underhuset i 1950, men tapte i 1951 valget til De konservative, og Attlee måtte gå av. Han ledet Labour inntil 1955, da han trakk seg tilbake.^[10]

Attlee ble adlet, forlot Underhuset og inntok et sete i Overhuset, der han var medlem til sin død i 1967.^[10]