britisk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Clement Richard Attlee, 1. jarl Attlee (født 3. januar 1883 i London, død 8. oktober 1967) var statsminister i Storbritannia fra 1945 til 1951. Han var leder for det britiske arbeiderpartiet Labour Party i 20 år, fra 1935 til 1955.
| Clement Attlee | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Clement Richard Attlee 3. jan. 1883[1][2]  Wandsworth Putney[3] | ||
| Død | 8. okt. 1967[4][5] (84 år) Westminster Hospital[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, professor | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University College City Law School Haileybury and Imperial Service College[6] | ||
| Ektefelle | Violet Attlee (1922–)[7] | ||
| Far | Henry Attlee[6] | ||
| Mor | Ellen Bravery Watson[8] | ||
| Søsken | Thomas Simons Attlee Bernard Henry Bravery Attlee | ||
| Barn | Janet Helen Shipton[8] Felicity Ann Attlee[8] Martin Attlee[8] Alison Elizabeth Attlee[8] | ||
| Parti | Labour Party[9] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[9] | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey[3] | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1947)[3]
Hosebåndsridder (1956)[6] Order of Merit (1951)[6] Companion of Honour (1945)[3] Médaille Interalliée 1914-1918 1914–15 Star British War Medal | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Attlee kom fra Putney i London og middelklassebakgrunn.[10] Han gikk på Haileybury and Imperial Service College. Han studerte rettsvitenskap ved Universitetet i Oxford.[10]
Hans første jobb var å bestyre Haileybury House, en veldedig ungdomsorganisasjon i Limehouse, øst i London. Erfaringene derfra gjorde inntrykk på ham og han meldte seg inn i Independent Labour party.[10] Han var også medlem av Fabian Society, og underviste på London School of Economics i Lloyd Georges nye forsikringssystem.[11]
Under første verdenskrig meldte han seg frivillig i 1914, steg i gradene til major, og deltok blant annet i slaget om Gallipoli der han ble syk og evakuert.[11][10]
I 1922 ble Attlee valgt til Underhuset i valgkretsen Limehouse i Øst-London (senere Whalthamstow West). Han hadde ministerposter i mellomkrigstidens labour-regjeringer og ble i 1935 leder for partiet. Under andre verdenskrig var han visestatsminister under Winston Churchill i den nasjonale samlingsregjeringen.[10]
I 1945 ble Attlee statsminister etter Labours seier ved parlamentsvalget. Labour fikk 393 representanter mot de konservatives 213. Partiet fikk tilslutning fra 48 % av befolkningen.[10]
Labourregjeringen innførte den moderne velferdsstaten med en omfattende reform av helse- og sosialvesenet, hvor blant annet Storbritannias offentlige helsevesen National Health Service (NHS) ble grunnlagt. Dette selv om Storbritannia var i en særdeles vanskelig økonomisk situasjon. Samtidig ble det gjennomført en omfattende nasjonalisering av store samfunnsområder, som kullgruvene, elektrisitetsverkene og jernbanen.[10]
I utenrikspolitikken stolte Atlee på utenriksminister Ernest Bevin. I deres regjeringstid fikk India sin selvstendighet, de tok opp lån og Marshall-hjelp fra USA for å bygge opp Storbritannia og Vest-Europa. De gjennomførte luftbroen til Berlin og støttet De forente nasjoner.[10]
Labour gjenvant et knapt flertall i Underhuset i 1950, men tapte i 1951 valget til De konservative, og Attlee måtte gå av. Han ledet Labour inntil 1955, da han trakk seg tilbake.[10]
Attlee ble adlet, forlot Underhuset og inntok et sete i Overhuset, der han var medlem til sin død i 1967.[10]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
