art av andefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Havelle eller isand (Clangula hyemalis) er en kystbunden dykkende sjøfugl og dykkand i andefamilien.
| Havelle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Clangula hyemalis Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| havelle[1] (isand) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard: NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker på bakken nært vann | ||
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren, Alaska, nordlige Canada, nordlige Europa og Russland | ||
Havella er en ganske liten and med totallengde 39–47 cm og vingespenn på 65–82 cm. Fuglen veier 600–1000 gram. De voksne hannene har lange midtre halefjær på 10–15 cm. Havella har rundt hode og kort nebb. Vingene er mørke og ganske smale og spisse. I flukt holder fuglen vingene bakover og lavt og flakser med smidige kjappe vingeslag.
Havella har minst tre ulike drakter gjennom året. I alle draktene er fuglen broket i hvitt, brunt og svart, og med helmørke vinger.
Havellas sang består av en tonerein, nasal, litt jodlende lyd som kan skrives som a a-aulí eller ah au-audeli og minner om klarinett.
Havella hekker i fjell- og tundraområder, både i innsjøer og havbukter, på Island, i Skandinavia, Svalbard, Novaja Semlja, Russland, Grønland, Canada og Alaska. Den er trekkfugl og overvintrer i kystområder i Europa, Kina, Korea, Japan, og Nord-Amerika.
Den norske hekkebestanden er trolig på 5000–10 000 par. Flest hekkende par finnes på Finnmarksvidda og i Varanger. Her kan fuglene treffes både inne på vidda og ute ved kysten, alltid ved små ferskvannsdammer. Ellers i Nord-Norge kan havella også hekke vanlig, mest typisk i bjørkebeltet og vierregionen. Kystnær hekking forekommer så langt sør som til Velfjorden ved Brønnøysund. I Sør-Norge hekker havella sparsomt i sentrale fjelltrakter så langt sør som til sentrale deler av Hardangervidda.
Fuglene spiser mest vannlevende insekt, muslinger, bløtdyr og krepsdyr, men også fisk, flerbørstemarker og pigghuder.
Havellene lever i monogame par. De blir kjønnsmodne i tredje leveår. Fuglene kommer til hekkeplassene i april-mai, av og til i juni. Reiret er en grop på bakken, sparsomt foret med gress og lyng. Det ligger nær ferskvann, gjerne på en holme. Hunnen legger 6–9 egg rundt midten av juni. Hannene blir i reirområdet ennå litt, men flokker seg sammen med andre hanner lenge før klekkinga. Hunnen ruger i 24–29 døgn. Ungene drar fra reiret så snart de er tørre. Hunnen er sammen med de til de er flygedyktige 35–40 døgn gamle. Havellene har ett kull i året.
De norske havellene overvintrer ute ved kysten eller i fjordene sammen med haveller og andre ender lengre østfra. Trolig finnes det 50 000–100 000 haveller på norskekysten vinterstid, de fleste i Nord-Norge. Om våren flyr de inn til hekkeplassene. Dette trekket går for seg om kvelden og natta, og treklangen til havellene er lett kjennelig i halvmørket.
I Norge kan toppand jaktes på i hele landet i perioden 10. september til 23. desember. Dette gjelder til og med 2016.[4]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
