From Wikipedia, the free encyclopedia
Christen-Democratisch en Vlaams («Kristeligdemokratisk og Flamsk», CD&V) er et flamsk kristeligdemokratisk sentrumsparti i Belgia.
Kristeligdemokratisk og Flamsk | |||
|---|---|---|---|
.svg) | |||
| Land | Belgia | ||
| Leder(e) | Sammy Mahdi | ||
| Grunnlagt | 1968[1] | ||
| Forgjenger | Christelijke Volkspartij – Parti Social Chrétien | ||
| Antall medlemmer | 56 746 (2014) | ||
| Ideologi | Kristendemokrati | ||
| Politisk posisjon | Sentrum | ||
| Europeisk tilknytning | Det europeiske folkeparti | ||
| Internasjonal tilknytning | Den sentrumdemokratiske internasjonale | ||
| Nettsted | www.cdenv.be (nl) | ||
| Belgias representantkammer | 12 / 150
| ||
| Belgias senat | 5 / 60
| ||
| Det flamske parlamentet | 19 / 124
| ||
| Parlamentet for hovedstaden Bruxelles | 1 / 89
| ||
| Europaparlamentet | 2 / 720
| ||
| provins i Belgia | 40 / 123 456 789
| ||
| Beneluxparlement | 2 / 49
| ||
Partiet fikk sitt nåværende navn den 29. september 2001. Før dette het partiet Christelijke Volkspartij («Kristelig Folkeparti», CVP).
Etter parlamentsvalget i juni 2007 har CD&V sammen med koalisjonspartneren N-VA utgjort den største politiske kraften i landet.
Partiet har sin opprinnelse i PSC-CVP, et katolsk belgisk politisk parti som eksisterte fra 1944 til 1968, og som igjen hadde røtter i enda tidligere katolsk parti. I mellomkrigstiden ble sistnevnte parti organisert ut fra fire pilarer: en politisk del, en organisasjon for arbeidere, en organisasjon for bønder og en organisasjon for middelklassen. Etter andre verdenskrig etablerte partiet også to regionale/språklige grupperinger, CVP og PSC. Disse beveget seg bort fra hverandre etter 1965 og partiet ble formelt splittet i 1968, med Parti Social Chrétien (PSC) i Vallonia og Christelijke Volkspartij (CVP) i Flandern. Det flamske CVP har i hele etterkrigstiden vært det største av de to og har kontrollert nasjonale politiske nøkkelposisjoner, noe som har gitt opphav til uttrykket «CVP-staten». CVP satt nesten sammenhengende ved makten fram til 1999.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
