Chen Shou

Chen Shou (tradisjonell kinesisk: 陳壽; forenklet kinesisk: 陈寿, pinyin: Chén Shòu; født 233 i Nanchong i Sichuan i Kina, død 297), stilnavn Chengzuo (承祚), var en kinesisk historiker under Jin-dynastiet i Kinas historie. Han er mest kjent for å ha skrevet Sanguo Zhi, et historieverk om slutten av Han-dynastiet og de tre rikers tid.

Chen Shou
Født		233[1][2][3][4] Baxi Jun
Død		297[1][2][3][4] Luoyang
Beskjeftigelse		Historiker, skribent, politiker
Nasjonalitet		Shu Han Western Jin dynasty

Chén tjente som en embedsmann for riket Shu Han i de tre rikers tid. Faren hans skal ha vært Chen Shi, en av Shu Hans offiserer som ble tvunget av kansler Zhuge Liang til å barbere bort skjegget sitt som straff for et felttog som mislyktes på grunn av den kortsiktige strategien til kommandanten Ma Su. Etter Weis erobring av Shu i 263 tjente han som historiker for Jin-dynastiet, og i 274 samlet han verkene til Zhuge Liang.