From Wikipedia, the free encyclopedia
Chassepot eller offisielt Fusil modèle 1866 var et fransk bakladergevær med tennålsmekanisme. Våpenet ble utviklet som et svar på det tyske Zündnadelsgewehr fra 1841, og hadde som det tyske forbildet papirpatroner som brant opp i kammeret.
| Fusil modèle 1866 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Opphavsland |  Frankrike | ||
| Type | Baklader | ||
| Produsent(er) | Manufacture d'armes de Saint-Étienne | ||
| Innført | 1866 | ||
| Utfaset | 1874 | ||
| Bruker(e) | Frankrike Monaco Qajar-dynastiet Tokugawa-shōgunatet Hellas | ||
| Tekniske data | |||
| Kamring | paper cartridge | ||
| Mekanisme | Sylinderlås | ||
| Vekt | 4,6 kg | ||
| Lengde | 131 cm uten bajonet (188 cm med) | ||
| Magasinkapasitet | Enkeltskudd | ||
Som alle våpen med tennålsmekanisme hadde Chassepot en sylinderlås med en lang tennål som slo gjennom en patron med papirhylse og satte av tennhette som lå bak prosjektilet. Tennålen befant seg inne i kruttladningen når den gikk av, og ville bli svekket etter en del skudd, slik den også ble på det tyske våpenet.
Chassepot-geværet var utstyrt med en lang sverdbajonett som var festet på høyre side av løpet.
Det var mer enn 20 år mellom de det tyske og det franske nålegeværet, og Chassepot hadde flere forbedringer i forhold til det tyske våpenet. Særlig viktig var det at det hadde en serie ringer av gummi rundt bolthodet som forseglet kammeret under avfyring slik at det ikke lekket ut kruttgasser bakover mot skytteren. Dette var et tilbakevendende problem med det tyske tennålsgeværet fordi det ikke var noen patronhylse som kunne skape et gasstett segl mellom kammer og sluttstykke. Gassen gjorde det tyske geværet ubehagelig å skyte med og det gikk ut over både rekkevidde og treffsikkerhet. Det samme problemet gjaldt også Chassepot, men i mindre grad på grunn av gummiringene. Ringene ble slitt ved skyting, men kunne enkelt byttes av soldatene i felt.[1]
Kaliberet var også mindre og mer flattskytende, 11 mm mot det tyske 15,4 mm.[2] I motsetning til Dreys' gevær hadde ikke Chassepot noe system for å håndtere sot og rester fra patronen. Dreys' gevær hadde et kammer som var større enn patronen slik at sot og patronrester ikke skulle blokkere mekanismen, men dette skapte lavere trykk og gikk ut over rekkevidden til det tyske våpenet.
_(14593557020).jpg)
Året etter at Chassepot-geværet ble antatt av det franske forsvaret ble det brukt i Mentana 3. november 1867. Her kjempet Frankrike på Pavens side mot Giuseppe Garibaldis frivillige tropper og slaget endte med seier til de franske-pavelige styrkene, ikke minst takket være overlegenheten til de franske våpnene. I rapporten etter slaget til det franske parlamentet ble det sagt at «Les Chassepots ont fait merveille!» (Chassepot-geværene gjorde det glimrende).[3] Den reelle sannheten var at at de tunge sylindriske prosjektilene med sin høye hastighet hadde langt større rekkevidde og laget enda styggere sår enn dem Minié-prosjektil fra de italienske forladerne laget.
Fram til den fransk-prøyssiske krig (1870-1871) var det produsert omkring en million Chassepot-rifler. Også i denne krigen viste Chassepot-geværet seg overlegent, også ovenfor sin tyske motpart.[4] I 1871, etter erfaring fra trefningene, ble Dreyses mekanisme erstattet av Gewehr 71, en enkeltskudds sylinderlåsrifle med konvensjonelle metallpatroner i 11 mm. I 1874, så snart den franske økonomien kom seg tilstrekkelig etter krigen, søkte også Frankrike å innførte metallpatroner. Eksisterende lagre av Chassepot-riflen ble bygget om til å ta den nye patronen, og nye geværer ble bygget på det samme mønsteret og kalt Gras Modell 1874. De var i alle praktiske henseende identiske med de ombygde geværene, kalt Fusil modèle 1866/74.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
