planteslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Ceropegia er ei planteslekt i gravmyrtfamilien. Den ble tidligere regnet til svalerotfamilien.
Ceropegia | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Ceropegia L. | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | søteordenen | ||
Familie | gravmyrtfamilien | ||
Underfamilie | Asclepiadoideae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 219 | ||
Utbredelse: | Afrika, tropisk Asia, Oseania | ||
Inndelt i | |||
Plantene er flerårige urter med krypende, eller av og til opprett vekst. Melkesafta er blank eller ugjennomsiktig, mer sjeldent hvit. Røttene er ofte en samling av spindelformede røtter eller en rund knoll, av og til en jordstengel. Stenglene kan være sukkulente. Blomstene er som regel ganske store. De har en rørformet krone som er oppsvulmet ved basis. Det er fem kronfliker som nesten møtes i endene. Blomsten har en dobbel bikrone. Pollenknappene og arrene er vokst sammen til et gynostegium. Pollenet er samlet i pollinier og overføres samlet av pollinatoren til neste blomst. Frukten er en linjeformet, spindelformet eller sylindrisk belgkapsel.[1]
Pollineringen utføres av små fluer. De kryper inn i blomsten gjennom en av de fem åpningene, beveger seg ned kronrøret og kommer til den oppsvulmede delen som inneholder gynostegiumet. Innsiden av kronrøret er glatt med hår som vokser nedover slik at det er vanskelig for insektet å komme seg ut, og det blir fanget flere timer inne i blomsten. Mens insektet er innestengt, kommer det i kontakt med gynostegiumet, og polliniene kan feste seg til, eller løsne fra, hodet. De ulike Ceropegia-artene er tilpasset hver sin gruppe av fluer, og hver art har en duft som tiltrekker de rette pollinatorene. 25 ulike familier av tovinger er funnet i blomstene, og 16 familier er sikkert bekreftet som pollinatorer.[2][3][4][5]
Ceropegia tilhører understammen Stapeliinae i stammen Ceropegieae. Molekylærgenetiske studier viser at de andre slektene i Stapeliinae, blant annet Brachystelma, Orbea og Stapelia, hører hjemme ulike steder midt i stamtreet til Ceropegia. De kompliserte, fluefangende blomstene er flere ganger blitt erstattet av åpne blomster. Slekta er altså flere ganger parafyletisk, noe som ikke er ønsket i moderne systematikk. Meve & Liede-Schumann (2007) foreslår at Ceropegia likevel skal begrenses til kun å omfatte arter med fluefangende blomster for å ha en stabil systematikk i den artsrike gruppen Stapeliinae med omtrent 700 arter.[6][7][8][9]
Slekta Ceropegia i tradisjonell betydning omfatter omtrent 220 arter. De er utbredt i den gamle verdens tropiske og subtropiske strøk i Afrika, Madagaskar, Arabia, India og Sørøst-Asia. Utbredelsen strekker seg fra Filippinene, Ny-Guinea og nordlige Australia i øst til Kanariøyene i vest, der det finnes to arter.[8][10][11]
Flere Ceropegia-arter dyrkes som ampelplanter. Mest kjent er marmorlanterne (Ceropegia woodii) fra sørlige Afrika.[12][13]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.