Jordstengel
underjordisk stengel From Wikipedia, the free encyclopedia
En jordstengel er en stengel som vokser horisontalt, vanligvis under jorden og som ligner på en rot. Den kalles også rhizom, av gresk rhiza som betyr «rot». Et viktig skille mellom røtter og jordstengler er at de utvikler små bladknopper, noe røtter aldri gjør. Bladene kan være svært små, eller slitt bort slik at det bare ses arr etter dem. De er ikke vanlige blad, men skjellignende blad uten klorofyll. Jordstengler har også ledd (nodier) hvor det dannes nye røtter og skudd. Noen planter, slik som jordbær (Fragaria vesca), har horisontale sideskudd over jorden med samme funksjon som kalles utløpere.
Fordi det hos noen planter, for eksempel hos takløk, kan være vanskelig å definere et entydig skille mellom utløpere (stoloner) og jordstengler (rhizomer) finnes det forskjellige definisjoner. Vanligvis er det likevel tilstrekkelig å trekke et skille ved at utløpere vokser over eller på jorden, mens jordstengler vokser i eller under jorden.
Når flerårige planter har jordstengler, kan de også ha funksjon som næringslager og fylles med opplagsnæring. Slike jordstengler har ikke lenger evnen til å spre planten og blir etterhvert forvedet, det vil si at de danner en beskyttende bark. Potet er en oppsvulmet jordstengel, fylt med opplagsnæring i form av stivelse. Den og lignende knoller kalles stengelknoller.
Jordstengler er vanlig hos mange av de mest utfordrende ugressplantene, og bidrar til deres raske spredning ved hjelp av vegetativ formering. Det gjør de ved at det skyter opp nye skudd fra stenglene som setter rot. Selv små biter av jordstenglene kan i mange tilfeller føre til at det dukker opp en ny plante. De kan være så effektive formeringsorgan at noen planter, slik som kveke, er mer avhengige av jordstenglene enn de er av frøene. Andre plagsomme ugress med jordstengler er skvallerkål, ugrasklokke, kveke, sneller og hestehov.
«Ingefærrot» (Zingiber officinale) er i virkeligheten rotstokker, tykke jordstengler (rhizomer).
Potet som spirer slik at det dannes nye skudd. Spirene skyter ut fra bladhjørnene ved de små arrene etter blader.
Jordbær (Fragaria vesca) danner horisontale stengelskudd, «utløpere».
Jordstengelen hos einstape (Pteridium aquilinum).
- Grey-Wilson, Christopher (1992). Teknologisk forlags store illustrerte flora. Teknologisk forl. s. 33. ISBN 8251203554.
- Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 33. ISBN 8290934203.
