Carlo Confalonieri

Carlo Confalonieri (født 25. juli 1893 i Seveso i Italia, død 1. august 1986 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var sekretær (lederstillingen den gang, senere kalt prefekt) for Konsistorialkongregasjonen 1961–1984 (nytt navn fra 1967: Kongregasjonen for biskopene), og var dekanus for Kardinalskollegiet 1977- 1986.

Carlo Confalonieri
Født		25. juli 1893[1][2] Seveso
Død		1. aug. 1986[1][2] (93 år) Roma
Beskjeftigelse		Teolog, katolsk prest (1916–), diakon (1916–), katolsk biskop (1941–)
Embete		Dekan over kardinalkollegiet (1977–1986) Roman Catholic Archbishop of L'Aquila (1941–) apostolisk protonotar Cardinal-Bishop of Palestrina (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Palestrina, 1972–1986) cardinal-bishop of Ostia (1986–1993) titulær erkebiskop (1950–) Archpriest of the Basilica di Santa Maria Maggiore
Utdannet ved		Gregoriana
Nasjonalitet		Italia (1946–1986) Kongedømmet Italia (1893–1946)
Utmerkelser		Storkorset av Isabella den katolskes orden (1965)[3] Storkorset av Karl IIIs orden (1975)[4]
Våpenskjold
Carlo Confalonieri på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Carlo Confalonieris far var kabinettsnekker.^[5] Carlos ble døpt dagen etter fødselen, konfirmert i 1901, og mottok sin første hellige kommunion i 1904. Han begynte på Milanos gutteseminar i 1904, og senere på presteseminaret. Han studerte i Milano og så i Roma ved Det pavelige universitet Gregoriana (der han tok lisensiat i teologi i 1913). Confalonieri tjenestegjorde som soldat i første verdenskrig fra 1914 til 1916.

Prest

Den 18. mars 1916 mottok Carlo Confalonieri som22-åring prestevielsens sakrament i Milano av kardinal Andrea Carlo Ferrari. I 1921 ble den unge presten sekretær til det da nettopp utnevnte nye erkebiskop av Milano, kardinal Achille Ratti og i 1922 ledsaget han kardinalen til konklavet i 1922 etter pave Benedikt XVs død. Der ble kardinal Ratti valgt, og tok navnet Pius XI.

Pave Pius XI utnevnte straks, samme dag som han ble valgt til pave, til sin sekretær. I dette vervet stod han helt til Pius XIs død. Senere skulle han skrive en erindringsbok om denne tiden, Pio XI visto da vicino.^[6]

Erkebiskop

Den 27. mars 1941 utnevnte pave Pius XII ham til erkebiskop av L'Aquila, og bispeviet ham den 4. mai samme år; medkonsekratorer var kuriebiskopene Giuseppe Migone og Alfonso Camillo De Romanis. Han ble den 22. februar 1950 sekretær for lederen av Kongregasjonen for seminarer og universiteter og titularerkebiskop av Nicopolis ad Nestum.

Kardinal

Han ble kreert til kardinal av pave Johannes XXIII i 1958, med Sant'Agnese fuori le mura som tittelkirke, og deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965.

Han deltok i konklavet 1963 som valgte Paul VI. De to neste pavevalgene, begge i 1978, kunne han ikke delta i, ettersom Paul VI innen da hadde etablert en ny pavevalgsordning med konstitusjonen Romano Pontifici Eligendo, og den utelukket kardinaler som var fylt 80 år fra deltakelse.

Han var sekretær (lederstillingen den gang, senere kalt prefekt) for Konsistorialkongregasjonen 1961–1984 (nytt navn fra 1967: Kongregasjonen for biskopene), og var dekanus for Kardinalskollegiet 1977- 1986.

Han var hovedcelebrant i begravelsen til pave Johannes Paul I.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
• Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
• Pave Pius X (1835-1914) *1884
• Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
• Kardinal Carlo Confalonieri (1893-1986) *1941^[7]

Referanser

1. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010259, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Autorités BnF, BNF-ID 133286065^{[Hentet fra Wikidata]}
3. BOE ID BOE-A-1965-21551^{[Hentet fra Wikidata]}
4. BOE ID BOE-A-1975-928^{[Hentet fra Wikidata]}
5. TIME. Los nuevos cardenales Arkivert 15. oktober 2012 hos Wayback Machine. 22. november 1958
6. Tysk utgave: Carlo Confalonieri: Pius XI. Aus der Nähe gesehen. Pattloch, Aschaffenburg 1958, italiensk ISBN 8821525929.
7. /bconf, lest 27. oktober 2020

Eksterne lenker

• Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church

Forgjenger  Marcello Mimmi	Prefekt for Konsistorialkongregasjonen / Kongr. for biskopene 1961–1973	Etterfølger Sebastiano Baggio
Forgjenger  Luigi Traglia	Dekanus for kardinalskollegiet 1977–1986	Etterfølger Agnelo Rossi