From Wikipedia, the free encyclopedia
Cancan (eller can-can er en parisisk varietédans som var populær fra 1830-tallet[1] og inn på tidlig 1900-tall. Den ble i sin senere fase kjent for høye benspark og viste da glimt av (de kvinnelige) dansernes undertøy. En stor del av dansens videreutvikling fant sted på Moulin Rouge, som åpnet i 1889.
_1895-6.jpg)
![Thumb](#/media/Fil:"Affischen"_(Höckert,_Bal_Mabille).png)
.jpg)
Dansen oppstod som en mer anstendig selskapsdans og ble også kalt chahut. Begge navn er muligens fra det franske ordet for and, canard, eller videre derfra et lydmalende ord som sikter til endenes og lignende fuglers svalder.[1]
På midten av 1800-tallet ble dansen spredt til parisiske underholdningsetablissementer som det som populære Bal Mabille, et sted der man kunne danse under kunstige palmer og kjøre karusell – til lyset fra 3 000 gasslamper.[2]
Cancan ble popularisert også via scenen med «Galop infernal» ('djevelsk galopp') fra andre akt i Jacques Offenbachs operette Orfeus i underverdenen (1858).[3]
I 1866 ble cancan første gang fremvist også i Sverige, på det tre år gamle etablissementet Berns salonger.[4] Året etter ble den introdsuseri Nord-Amerika den 23. desember 1867 av Giuseppina Morlacchi, som danset et innslag i The Devil's Auction ved Theatre Comique i Boston. Den ble presenter som «Grand Gallop Can-Can, composed and danced by Mlles. Morlacchi, Blasina, Diani, Ricci, Baretta ... accompanied with cymbals and triangles by the coryphees and corps de ballet.» Den nye dansen fikk en entusiastisk mottagelse.
Også komponister som Franz Lehár (Den glade enke) og Aram Khatsjaturjan (Sabeldansen) har senere skrevet musikk for dans i samme stil.[3]
Cancan gjennomgikk imidlertid en ytterligere forandring på varietéscenene i Paris mot slutten av 1800-tallet. Der ble det utvilet til en enda mer uhemmet og vill dans[1] i en kvinnelig presentert sceneunderholdning. De i 2/4-takt dansende kvinner var kledte i lange kjoler og underkjoler, som ble løftet opp med høye benspark. Symbolikken og et populært knep relaterte til å sparke av hatten på en mann i publikum.
Dansens samtidige uanstendighet, der underkjoler og ben ble fremvist tydelig, bidro til dens popularitet i fin de siècle-eraen.
På 1900-tallet forekom dansen også i balletter av Massine og Tudor.[1]
Senere har dansen forekommet i forskjellige oppfølgende eller beslektede varietéter og show. Den presenteres flittig i filmen Moulin Rouge!.
Impresjonisten Henri de Toulouse-Lautrec bidro til spredningen av dansens karakter ved sine mange malerier av cancan-danserinner på Moulin Rouge.[1] Også andre malere fulgte i hans fotspor, som Georges Seurat, Georges Rouault og Pablo Picasso.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
