En hatt er et hodeplagg som vanligvis brukes utendørs og består av en hattepull (topp) og som oftest en liten eller stor brem nederst. Hatter fins i utallige uførelser for både kvinner og menn og har spilt en viktig rolle i mote- og drakthistorien i de fleste kulturer. Hatter har vært praktiske plagg til beskyttelse mot sol, regn og kulde, men er også blitt brukt som pynt eller for å markere yrkesmessig, sosial, militær eller religiøs posisjon.
Les Modernes Incroyables, karikaturtegning av unge incroyables, franske moteløver med jålete hatter 1810. Hattetypen i midten er en snutehatt, som utviklet seg fra de populære trekanthattene, de andre er forløpere for høye flosshatter.Hattemotene har variert stort gjennom tidene, i ulike kulturer og geografiske områder, også med tydelige forskjeller mellom sivile, militære og religiøse draktskikker.
Hatter kan lages av mange slags lette materialer, oftest filt, men også lerretsstoffer eller flettverk. Finere flosshatter kan være laget av silke som er trukket stramt rundt en pappkjerne. Hattemakere kan også kalles modister, særlig hvis de lager damehatter.
Luer skiller seg fra hatter ved at de vanligvis er enten mindre, mykere eller mangler brem.
De fleste hatter er oppkalt etter utførelsen, bruken eller brukeren, for eksempel filthatt, bulehatt, vinterhatt, strandhatt, damehatt, kunstnerhatt, yankeehatt, pilegrimshatt, rallarhatt, sjørøverhatt, gangsterhatt og så videre. I tillegg er det en mengde forskjellige hatter med egne navn, blant annet som del av folkelige og lokale drakttradisjoner, historisk mote eller religiøse og militære draktskikker. Skillet mellom myke luer og større, stivere hatter med brem er flytende.
«Borgerbevæpningen» i Bergen i 1814 iført tidsriktige uniformer og myndige, tosnutede admiralhatter.
Hatter var fram til rundt 1950 en påkrevd del av korrekt herreantrekk i Vesten. Her en gruppe menn med stråhatter i Argentina rundt 1926. Å ta av hatten for noen er et tegn på underkastelse, respekt og høflighet, men også begeistring.
Ordet «hatt» kan også brukes om noe hatteliknende, for eksempel deksler på skorsteiner, såkalte pipehatter, eller den øverste, flate delen av fruktlegemet på visse sopper.
