Hatt

En hatt er et hodeplagg som vanligvis brukes utendørs og består av en hattepull (topp) og som oftest en liten eller stor brem nederst. Hatter fins i utallige uførelser for både kvinner og menn og har spilt en viktig rolle i mote- og drakthistorien i de fleste kulturer. Hatter har vært praktiske plagg til beskyttelse mot sol, regn og kulde, men er også blitt brukt som pynt eller for å markere yrkesmessig, sosial, militær eller religiøs posisjon.

Les Modernes Incroyables, karikaturtegning av unge incroyables, franske moteløver med jålete hatter 1810. Hattetypen i midten er en snutehatt, som utviklet seg fra de populære trekanthattene, de andre er forløpere for høye flosshatter.Hattemotene har variert stort gjennom tidene, i ulike kulturer og geografiske områder, også med tydelige forskjeller mellom sivile, militære og religiøse draktskikker.

Hatter kan lages av mange slags lette materialer, oftest filt, men også lerretsstoffer eller flettverk. Finere flosshatter kan være laget av silke som er trukket stramt rundt en pappkjerne. Hattemakere kan også kalles modister, særlig hvis de lager damehatter.

Luer skiller seg fra hatter ved at de vanligvis er enten mindre, mykere eller mangler brem.

Forskjellige slags hatter og hodeplagg

De fleste hatter er oppkalt etter utførelsen, bruken eller brukeren, for eksempel filthatt, bulehatt, vinterhatt, strandhatt, damehatt, kunstnerhatt, yankeehatt, pilegrimshatt, rallarhatt, sjørøverhatt, gangsterhatt og så videre. I tillegg er det en mengde forskjellige hatter med egne navn, blant annet som del av folkelige og lokale drakttradisjoner, historisk mote eller religiøse og militære draktskikker. Skillet mellom myke luer og større, stivere hatter med brem er flytende.

Admiralhatt, også kalt snutehatt Akubra, australsk bredbremmet filthatt) Alpelue, også kalt baskerlue Apeks, kjegleformet, spiss seremonihatt Badehette Barett, flat, myk hatt på 1400- og 1500-tallet Baskerlue, alpelue Beret, flat, rund baskerlue eller militær alpelue Biretta Bispelue, også kalt mitra Bolero, damehatt Bonnet Borsalino, italiensk kvalitetshatt Bowlerhatt, også kalt bowler og skalk Bøttehatt Båtlue, båtformet uniformslue Camauro, rød pavelue av fløyel Caps, også kalt keps Chapeau-claque, sammenleggbar flosshatt Chapeaubas, flat mannshatt Chaperon, damehette Cowboyhatt Chaperon, turbanliknende hattepynt fra middelalderen Erkehertughatt (østerriksk rangkrone) Fedora, Trilby, myk herrehatt i filt Fess, også skrevet fe og fez Florentiner, damehatt med vid brem og av strå Flosshatt, sylinderhatt Frygisk lue, historisk topplue Garibaldihatt, også kalt garibaldilue Hennin, høy, kjegleformet damehatt med slør Hodelin Homburg Hylk, også kalt høllik og hyllik, enkel barnelue i eldre tid Hårkappe Jegerlue Jødehatt, vid hatt med spiss topp påbudt i katolske land fra 1200-tallet

Kaprun, middelaldersk struthette Karakul Kaskett Kastorhatt, hatt trukket med beverhårsfilt Kavalérhatt, stor filthatt fra 1600-tallet Kepi, lav, sylinderformet militærlue Kippa, kipa, yarmulke, jødisk religiøst hodeplagg Kolpik, jødisk pelshatt Kulihatt, konisk «kinahatt» Mahiole, kamprydet høvdinghjelm fra Hawaii Mitra, også kalt bispelue Pagg Paggri, pakistansk turbanliknende hodeplagg for menn Panamahatt Pelslue Pork pie-hatt Qeleshe, tradisjonell albansk hatt. Regnhatt Russelue Samelue Shtreimel, jødisk festhatt for menn Sixpence, flat, bløt skyggelue av stoff Sjako, høy, sylinderformet militærlue fra 1800-tallet Skyggelue Solhatt Snapback Sombrero Spodik, jødisk pelshatt Stetson Stråhatt, halmhatt Studenterlue Toque, liten kvinneturban Tosnutet hatt, også kalt snutehatt, napoleonshatt og admiralhatt Tropehjelm Trekantet hatt, tresnutet hatt, pirathatt Trilby, myk filthatt Uniformslue Ushanka, russisk pelslue Vaskehatt Zucchetto

• 
  «Borgerbevæpningen» i Bergen i 1814 iført tidsriktige uniformer og myndige, tosnutede admiralhatter.
• 
  Hatter var fram til rundt 1950 en påkrevd del av korrekt herreantrekk i Vesten. Her en gruppe menn med stråhatter i Argentina rundt 1926. Å ta av hatten for noen er et tegn på underkastelse, respekt og høflighet, men også begeistring.
• 
  Moderne hererokvinner fra Namibia med tradisjonelle kjoler og hatter.
• 
  Nylig uteksaminerte amerikanske marineoffiserer i hvite paradeuniformer kaster luene i været 2005.

Andre betydninger av ordet

Ordet «hatt» kan også brukes om noe hatteliknende, for eksempel deksler på skorsteiner, såkalte pipehatter, eller den øverste, flate delen av fruktlegemet på visse sopper.

Se også

• Hodeplagg
• Mote
• Lue – hue – topplue- frygisk lue – hylk – pileus – fallhatt – kalott – jakobinerlue – helveteslue
• Skaut – koneskaut – konelin – kyse – øyse – fald – hijab – slør
• Fontange (hårkappe med høy front)
• Turban – paggri – ao dai Khan dong
• Hette – kveiv (coif)- chaperon – struthette – finlandshette
• Krone – diadem – tiara
• Hjelm – uniform

• Hattepynt – plumage – hattebånd – kokarde
• Modist – hattemaker – skabilken
• Hijab

Eksterne lenker

• (en) Hats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hat – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Oppslagsordet «Hatt» i det svenske Nordisk Familjebok fra slutten av 1800-tallet (på svensk)
• Oppslagsordet «Hat» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (på dansk)
• Digitalkopi av Terence Terrys Hatt over hatt : modistenes og hattemakernes hemmeligheter (Boksenteret forlag, 1998)
• Digitalkopi av Anne Brit Vihovdes og Anne Ågotnes' På hodet : hud, hår, hatt og pynt : velstelt og vurdert siden middelalderen : Bryggens museum 25. april 1997-januar 1998
• Historisk uniformsterminologi på tysk, engelsk og fransk