art av andefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Prydand (Callonetta leucophrys) er en liten, søramerikansk and. Arten er eneste art i den monotypiske slekten Callonetta, som inngår i tribuset skogender (Cairinini) i underfamilien med ender (Anatinae). Arten i seg selv er også monotypisk.
| Prydand | |||
|---|---|---|---|
_-_Ringed_Teal,_London_Wetlands_Centre,,_UK_-_Diliff.jpg) Prydand, hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Callonetta leucophrys Vieillot, 1816 | |||
| Synonymi | |||
| Anas leucophrys, Callonettini | |||
| Populærnavn | |||
| prydand[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Andefugler | ||
| Familie | Andefamilien | ||
| Tribus | Skogender | ||
| Slekt | Callonetta | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista:[3] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | våtmarksområder, tropiske myrlendte skoger, myrlendte lysninger i ellers tett skogkledt lavland, skjermede dammer og små bekker | ||
| Utbredelse: | Nordvest-Nordvest-Argentina og Paraguay, forekommer også i Bolivia, Brasil og Uruguay[2] | ||
_-_Ringed_Teal,_London_Wetlands_Centre,,_UK_-_Diliff.jpg)
Prydand var tidligere plassert i slekten Anas, men slekten viste seg å være ei parafyletisk gruppe. Mange av artene har derfor blitt flyttet. Taxonomy in Flux mener at prydanden bør plasseres i sitt eget tribus (Callonettini),[4] men dette savner (i øyeblikket) allmenn aksept. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World plasserer arten i sin egen slekt under tribuset Cairinini (skogender),[5][6][7] men det er fortsatt uklart om plasseringen blir endelig.
Arten måler cirka 35–38 cm og vekten varierer mellom 190 og 435 g.[7] Begge kjønn er fargerike året rundt, men hannen mangler såkalt eklipsedrakt (han myter altså ikke når rugingen tar til og hekkesesongen er på hell). Arten viser allikevel sterkt kjønnsdimorfisme, i det fjærdrakten er svært forskjellig mellom kjønnene.[7]
Andriken (hannen) har dypt kastanjefarget rygg, lys grå sider og et lakserosa bryst med sorte prikker. Det går et sort bånd fra issen og til nakken. Anda (hunnen) har olivenbrun rygg, hodet er flekkete med hvite striper og lyst stripete bryst og mage. Begge har mørk stjert med kontrast til hvit gump, og en karakteristisk hvit flekk på vingene. Nebbet er grått og ben og føtter rosa hos begge kjønn.[7]
Arten trives i våtmarksområder, med tropiske myrlendte skoger, myrlendte lysninger i ellers tett skogkledt lavland, skjermede dammer og små bekker og lignende. I Bolivia er den registrert i høyder opp til 2 580 moh.[7]
Man antar at arten i hovedsak er planteeter (herbivor) (ulike frø og ris blant annet), men den eter også trolig noe insekter. Arten er mest aktiv når det er mørkt og opptrer ofte parvis eller i små grupper, men om vinteren opptrer den også i større flokker. Den plukker maten i overflaten, mens den svømmer. I det sørlige Brasil observeres den ofte på risåkrene.[7]
Svært lite er kjent om hekketiden, annet enn av ornitologer mistenker at den tar til på sensommeren eller tidlig om høsten. Unger er observert i januar i det sørlige Brasil og avkom som er i ferd med å få full fjærdrakt er registrert i februar i Argentina. I fangenskap er det kjent at arten kan få til to kull årlig. Redet legges til gamle hule trestammer eller gamle reir av kvist. Parene hekker solitært. I fangenskap legger hunnen normalt 6–12 (typisk 5–8) hvite egg. Inkubasjonstiden tar cirka 25–28 dager og hunnen står for all rugingen selv. Avkommet kan reprodusere når de er omkring ett år gamle.[7]
Man vet lite om artens forflytninger, men hekkeområdene forlates når hekketiden er over, og fuglene trekker mot kysten og lavlandet. Fugler som hekker på høye breddegrader trekker også nordover om vinteren.[7]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[6] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[8][9] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
