insektart From Wikipedia, the free encyclopedia
Buskveps (Dolichovespula media) er en art i familien stikkeveps, og Nord-Europas største art etter geithamsen. For øvrig er artens utseende, levevis og livsløp typisk for stikkeveps i underfamilien Vespinae.
| Buskveps | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Dolichovespula media (Retzius, 1783) | |||
| Populærnavn | |||
| buskveps[1] (mellomveps) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Stikkvepser | ||
| Slekt | Dolichovespula | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Buskvepsen finnes i tempererte deler av Eurasia, fra Storbritannia (hvor den har etablert seg ganske nylig) til Japan – i tillegg er en hann funnet på New Zealand[2]. I Norge forekommer den vesentlig på Østlandet (særlig sør for Mjøsa), Sørlandet øst for Lindesnes, og rundt Trondheimsfjorden – men er også funnet på Vestlandet og nord til Nordland.[1]
Dronningen er 18-22 millimeter lang. Arbeidere er 15-19 millimeter lange. Fargene er typiske for stikkvepser, gult og svart. Brystets sider kan være rødlige. Vingene er svakt brunlige.
Buskveps hører til slekten langkinnet stikkveps (Dolichovespula), der avstanden mellom fasettøyets nedre kant og kjeven er lengre enn følehornets bredde. De store fasettøynene har en kraftig innskjæring i fremkanten, slik at de får en C-form. Hele øyeinnskjæringen samt munnskjoldet er gult. Munnskjoldet kan ha tre små prikker eller en liten kort midtstrek. På toppen av hodet, mellom fasettøynene, finnes tre punktøyne.
Arbeiderne er sterile hunner som har eggleggningsrøret omdannet til en stikkebrodd. Brodden har noen små mothaker, men disse er for små til at brodden sitter igjen, derfor kan samme veps stikke flere ganger. Brodden står i forbindelse med giftkjertler. Normalt er giften ufarlig for mennesker, men enkelte kan få allergiske reaksjoner.
Buskvepsens levevis og livsløp er typisk for Vespinae-stikkeveps. De er rovdyr og lever av andre mindre dyr, ofte larver til insekt som lever i vegetasjonen. Dersom byttet har bein eller vinger, fjernes disse med de kraftige kjevene. Larvene blir matet med en blanding av byttedyr, nektar og spytt.
Buskveps hører til blant de sosiale insektene og danner svermer. De bygger beige eller brunlige runde bol. Bolet bygges vanligvis i busker eller trær. Nye bol har et innflygningsrør til åpningen på undersiden. Eldre bol er utvidet og innflygningsrøret mangler eller er blitt innbygd. Bolet er på sitt største utpå sensommeren. Inntil da har larvene blitt utviklet til sterile arbeidere, men nå dannes hanner og kjønnsmodne hunner. Disse parer seg. Hver høst (vinter) dør svermen ut og bare de befruktede hunnene, kalt dronningene overlever vinteren. Om våren danner hver dronning en ny sverm.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
