Buceros mindanensis

Buceros mindanensis (mangler norsk navn) er en art i slekten Buceros, som teller fire arter (noen regner kun tre). Slekten inngår i underfamilien av neshornfugler (Bucerotinae), som er én av to underfamilier i hornfuglfamilien (Bucerotidae). Arten er endemisk for Filippinene og listes som sårbar på IUCNs rødliste.^[2] Den står også oppført på CITES liste II, som omfatter arter der den internasjonale handelen må begrenses for å sikre artenes overlevelse. B. mindanensis består som to underarter.

Buceros mindanensis
Nomenklatur
Buceros mindanensis Tweeddale, 1877[1]
Synonymi
B. hydrocorax mindanensis
Populærnavn
(mangler), (sørblodhornfugl)
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Bucerotiformes
Familie		Hornfuglfamilien
Underfamilie		Neshornfugler
Slekt		Buceros
Økologi
Habitat:		trelevende, eviggrønn
Utbredelse:		Filippinene

Etymologi

Det vitenskapelige navnet på arten består av slektsnavnet Buceros og artsnavnet mindanensis. Buceros betyr med horn som en okse og er videre forklart under beskrivelsen av slekten. Artsnavnet er en latinisert versjon av navnet på øya Mindanao i Filippinene, som opprinnelig ble navngitt etter maguindanaoene , et morofolk og (Maguindanao) tidligere sultanat, nå provins i de sørlige Filippinene.^[3]

Taksonomi

B. mindanensis ble splittet fra blodhornfugl (B. hydrocora) i 2014.^[4] Mange regner imidlertid fortsatt B. mindanensis som en sørlig variant av B. hydrocorax, men både HBW Alive og BirdLife International regner dem som to selvstendige arter.^[5][6].

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Kemp (2016).^[7] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[8] Ikke alle arter har blitt navngitt på norsk.

Treliste

• Bucerotiformes, hornfugler
  • Bucerotidae, hornfuglfamilien
    • Bucerotinae, neshornfugler
      • Buceros
        • B. hydrocorax, blodhornfugl
        • B. mindanensis, (ikke navngitt)
          • B. m. semigaleatus Tweeddale, 1878, utbredt på Samar, Calicoan, Buad, Biliran, Leyte, Bohol og Panaon
          • B. m. mindanensis Tweeddale, 1877, utbredt på Dinagat, Siargao, Bucas, Mindanao, Talicud, Balut og Basilan
        • B. bicornis, storhornfugl
        • B. rhinoceros, neshornfugl

Biologi

B. mindanensis skiller seg fra B. hydrocorax gjennom blant annet å være fysisk mindre. Den ytre halvdelen av nebbet er dessuten markant blekgult.^[9] Arten måler cirka 60–65 cm. Hannene veier omkring 1 345–1 612 g og hunnene cirka 1 413–1 662 g.^[9] Selv om hunnene kan være ørlite tyngre enn hannene, er de noe kortere.

Fjærdrakten er for det meste rustrød, hodet sort, vingene mørk brune og stjerten helhvit (men den misfarges ofte av ytre påvirkninger). Begge kjønn har lik fjærdrakt. Det store nebbet er blekgult ytterst og rødbrunt innerst, med ei prominent hjelm på overnebbet. B. m. semigaleatus har mindre prominent hjelm enn B. m. mindanensis, men er ellers lik. Øynene er blekblå hos begge kjønn, men hunnene har bar hud rundt øynene og i strupen.^[9]

Arten er mest vanlig i primær eviggrønn skog, i høyder opp mot 2 100 moh på Mount Apo på Mindanao. Lite er kjent om artens atferd, annet enn at de hovedsakelig eter frukt og frø (opp mot 90 %), samt noe insekter, larver, gresshopper og skolopendere. Maten hentes i trekronene. Lite er også kjent om hekkebiologien deres, men man antar at parene er monogame koopertivhekkere. Arten regns som en standfugl. De beveger seg typisk i mindre flokker sammen med andre lignende fugler.^[9]

Referanser

1. Marquis of Tweeddale, A. (1879), 5. Contributions to the Ornithology of the Philippines.—No. XII. On the Collection made by Mr. A. H. Everett in the island of Basilan. Proceedings of the Zoological Society of London, 47: 68–73. doi:10.1111/j.1096-3642.1879.tb02626.x
2. BirdLife International (2017) Species factsheet: Buceros mindanensis. Downloaded from http://www.birdlife.org on 26/06/2017.
3. Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
4. del Hoyo J. & Collar N.J. 2014: HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1: Non-passerines. Lynx Edicions, Barcelona, 1–903. ISBN 978-84-96553-94-1
5. Kemp, A.C., Kirwan, G.M. & Boesman, P. (2017). Northern Rufous Hornbill (Buceros hydrocorax). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
6. BirdLife International (2017) Species factsheet: Buceros hydrocorax. Downloaded from http://www.birdlife.org on 25/06/2017.
7. Kemp, A.C. (2016). Hornbills (Bucerotidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-05-06
8. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
9. del Hoyo, J., Collar, N. & Kirwan, G.M. (2017). Southern Rufous Hornbill (Buceros mindanensis). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive.

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata

Autoritetsdata