amerikansk musiker From Wikipedia, the free encyclopedia
William Earl «Bootsy» Collins (født 26. oktober 1951 i Cincinnati i Ohio) er en USA-amerikansk bassgitarist, sanger og låtskriver. Han er mest kjent for sitt samarbeid med James Brown på 1960-tallet og for deltakelsen i funk-kollektivet Parliament-Funkadelic på 1970-tallet. Han regnes som en av de fremste bassistene innen funk, og i 1997 blei han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame sammen med femten andre medlemmer av Parliament-Funkadelic.[3]
| Bootsy Collins | |||
|---|---|---|---|
![Thumb](#/media/Fil:William_"Bootsy"_Collins_(cropped).jpg) | |||
| Født | William Earl Collins 26. okt. 1951[1][2]  (73 år)Cincinnati[1] | ||
| Beskjeftigelse | Bassist, låtskriver, sanger | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Collins starta sin karriere i funkbandet The Pacemakers (eller The Pacesetters – kildene er uenige om navnet)[4], som han oppretta i 1968 sammen med broren Phelps, Kash Waddy og Philippé Wynne.
Fra 1969 til 1971 var de backingband for James Brown under navnet The JBs.[5] I denne perioden deltok Collins på kjente Brown-innspillinger som «Get Up (I Feel Like Being a) Sex Machine», «Super Bad», «Soul Power» og «Talkin' Loud and Sayin' Nothing».
Collins-brødrene var deretter ei tid med i gruppa House Guests, som gav ut to funk-singler.[6] De blei så introdusert for George Clinton, og i 1972 blei de med i gruppa hans, Funkadelic. Fram til 1980 spilte Bootsy bass på de fleste av platene til Funkadelic og Parliament. I tillegg er han kreditert for å ha skrevet flere av låtene.
I 1976 lagde Collins-brødrene og flere andre ei separat turnegruppe innafor funk-kollektivet, Bootsy's Rubber Band. De gav ut fire album under dette navnet. Bootsy? Player of the Year fra 1978 gikk til topps på rhythm-and-blues-lista i USA. Det samme gjorde singelen «Bootzilla» fra dette albumet.[7]
På denne tida begynte Collins å spille på en stjerneforma bassgitar, noe som etter hvert blei et varemerke. Han opptrådte også under ei rekke alternative navn, som «Casper the Funky Ghost» og Bootzilla, «the world's only rhinestone rockstar monster of a doll».[8]
I 1980 gav han ut albumet Sweat Band med Bootsy's Sweat Band.
Bootsy Collins har seinere hatt et omfattende samarbeid med musikere og produsenter innen ulike sjangrer, blant annet Jerry Harrison, Deee-Lite, Bill Laswell, Fatboy Slim, Buckethead, Snoop Dogg, Malcolm McLaren og Little Richard. Han har videre deltatt i flere kortvarige grupper, blant annet bluegrass/funk-bandet GrooveGrass Boyz og funkgruppa Axiom Funk (med Clinton og flere andre kollektiv-medlemmer). Med New Rubber Band opptrådte han i 1998 på North Sea Jazz Festival i Haag.
I 2008 åpna han restauranten Bootsy's i hjembyen Cincinnati, der han også har bidratt med supportersanger til både rugby- og fotball-laget. I 2010 starta han med online-undervisning i musikk, Bootsy Collins Funk University.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
