slekt av spurvefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Bladsangere (Phylloscopus) er ei tallrik slekt med småvokste, insektetende spurvefugler (Passeriformes) i gruppen sangfugler (Passeri). Slekten inngår i den monotypiske bladsangerfamilien (Phylloscopidae) og teller cirka 77 arter, hvorav fire hekker i Norge. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening er løvsanger (P. trochilus) den mest tallrike hekkende fuglearten i Norge.[2]
| Bladsangere | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Bøksanger (P. sibilatrix)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phylloscopus F. Boie, 1826 | |||
| Synonymi | |||
| Phylloscopidae Alström, Ericson, Olsson, & Sundberg, 2006[1] | |||
| Populærnavn | |||
| bladsangere, bladsangerfamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | spurvefugler | ||
| Overfamilie | Sylvioidea | ||
| Familie | bladsangerfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 77 | ||
| Habitat: | skog og kratt, inkludert hager | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Afrika, Alaska | ||
| Inndelt i | |||
| |||
.jpg)
Bladsangerne ble tidligere regnet til sangerfamilien (Sylviidae). Phylloscopus og den sørøstasiatiske slekten Seicercus ble i 2006 flyttet til en selvstendig familie, under det norske navnet bladsangerfamilien (Phylloscopidae).[1] Seicercus betraktes imidlertid nå som et synonym for Phylloscopus, og det er derfor bare ei slekt i familien. Antall kjente arter i slekta har økt med cirka 50 prosent siden 1990, med bakgrunn i studier av sangen og DNA.[3]
Kjønnene er like. Noen arter er varierende grønne og gule på ryggsiden og bleke til helt hvite i buken, mens andre er mer grågrønne eller gråbrune. De fleste har ei lys øyebrynstripe. Vingene er lange og avspissede, spesielt hos langdistansetrekkere. Nebbet er kort og tynt. Hodet er ganske smalt og nakken kort. Ekstremitetene er middels lange og føttene små. Mange av artene er svært like, og det er lettere å skille dem på sangen enn på fjærdrakten. De er rastløse og i stadig bevegelse gjennom bladverket på leting etter insekter.[3]
Artene hekker i Eurasia, fra den arktiske tregrensa sørover til Nord-Afrika og Kanariøyene, og østover til Stillehavskysten og Wallacea. Budongosanger (P. budongoensis) hekker i tropisk Afrika. Lappsanger (P. borealis) har en utbredelse som strekker seg østover til Alaska, og er den eneste amerikanske representanten blant bladsangerne. Arter som hekker i den tempererte- og subarktiske sonen, er langdistansetrekkere som overvintrer i tropisk Afrika, India eller Sørøst-Asia. I Norge hekker løvsanger, gransanger, bøksanger og lappsanger.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Navn i parentes er midlertidige og mangler et offisielt norsk navn.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
