Black Lives Matter
From Wikipedia, the free encyclopedia
Black Lives Matter[a] (forkortet BLM) er et politisk slagord og en løst definert, internasjonal borgerrettighets- og aktivistbevegelse som kjemper for sosial rettferdighet for svarte mennesker og mot strukturell rasisme. Bevegelsen begynte i USA i 2013 som en emneknaggkampanje på Twitter og Tumblr etter politidrap på unge, ubevæpnede, afroamerikanske menn. Fra 2014 har BLM blant annet organisert store protestaksjoner og demonstrasjoner mot politivold og etnisk profilering som særlig rammer people of color («fargede mennesker»).
Black Lives Matter | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() Demonstranter mot politivold i St. Paul i Minnesota 2015 | |||
Stiftet | 13. juli 2013[1] | ||
Land | USA | ||
Ideologi | Antirasisme | ||
Utmerkelser | Sydneys fredspris (2017)[2] | ||
Grunnlegger(e) | Alicia Garza, Patrisse Cullors, Ayọ Tometi | ||
Nettsted | blacklivesmatter.com (en)[1] | ||


I senere år har bevegelsen utvidet sin aktivisme til også å omfatte andre venstreideologiske kampsaker, så som protester mot daværende president Donald Trumps strenge innvandringspolitikk i 2016.[3] BLM-aktivistene er også forkjempere for at svarte amerikanere skal få gratis skolegang, ha en generell grunninntekt og kunne få ettergitt studiegjeld.[4]
Historikk
Gruppen ble etablert i 2013 i kjølvannet av drapet på Trayvon Martin, en mørkhudet 17-åring. Drapsmannen, en sivil mann ved navn George Zimmerman, ble løslatt av retten. Zimmerman ble ansett å ha handlet i nødverge etter at han ble angrepet av Martin.[5] En annen kjent sak var drapet på 18-årige Michael Brown i 2014 som ledet til voldsomme oppløp, tyveri og vandalisme i Ferguson i Missouri. Brown var ubevæpnet da han ble skutt av politiet etter å ha ranet og mishandlet en butikkansatt.[6]

I august 2014 arrangerte Black Lives Matter en «Freedom Ride» i Ferguson, Missouri.[7] Skytingen av Ezell Ford som drepte han skjedde også i august.[8]
I desember 2014 samlet 2 000–3 000 personer seg ved Mall of America i Bloomington, Minnesota, i protester mot drapene på ubevæpnede afroamerikanske menn av politiet.[9]
I 2016 ble flere politifolk i Dallas angrepet og skutt, og tonen mot bevegelsen ble langt mer negativ enn tidligere. Cirka 39 % av tweets som brukte hashtaggen #BlackLivesMatter, uttrykte motstand og kritikk mot bevegelsen. At statistikk ikke bygget oppunder påstanden om at svarte er betydelig mer utsatt for politiskyting bidro også til mistro til bevegelsens motiver.[10] Mange som står i opposisjon til Black Lives Matter forbinder gruppen med vold og annen kriminalitet, og mange har beskrevet gruppen som en terrorist-organisasjon.[11]
Etter George Floyds død i USA i mai 2020 spredte det seg protester over hele verden mot rasisme og politivold. I Stockholm under koronaviruspandemien samlet tusentalls mennesker i en stor demonstrasjon som gikk fra Sergels torg gjennom byens gater. Imidlertid var demonstrasjonens tillatelse for maksimalt 50 personer.[12]
Se også
- Black Lives Matter Plaza, del av gata 16th Street NW i Washington D.C.
- Den afroamerikanske borgerrettighetsbevegelsen, politisk bevegelse i USA 1955–1968 mot rasistisk diskriminering mot svarte amerikanere
- Black Panthers, borgerrettighetsgruppe og revolusjonært, sosialistisk parti av afroamerikanere 1966–1982
- Black Power, politisk slagord og bevegelse for etnisk stolthet blant svarte, særlig i USA 1966–1975
- Blue Lives Matter (Police Lives Matter), slagord og bevegelse i USA til støtte for politifolk dannet som motreaksjon mot BLM i 2014
- White Lives Matter, slagord og motbevegelse for hvites rettigheter dannet i 2015 av høyreekstreme hvit makt-grupper
Fotnoter
Type nummerering
- norsk: svarte liv betyr noe
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.