Bernina-Alpene er en den eneste fjellkjeden i Øst-Alpene som når over 4000 meter over havet. Den er oppkalt etter den høyeste toppen, Piz Bernina. Bernina-Alpene ligger på grensen mellom den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske regionen Lombardia.
| Bernina-Alpene | |||
|---|---|---|---|
 Bernina-Alpene med Piz Palü, Bellavista, Piz Zupò, Crast' Agüzza, Piz Bernina og Piz Morteratsch | |||
| Andre navn | Massiccio del Bernina (italiensk) Berninagruppe (tysk) | ||
| Geografi | |||
| Hører til | Sentral-Alpene | ||
| Land |  Italia (provinsen Sondrio) Sveits (Graubünden) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Piz Bernina | ||
| Høyde | 4 049 moh.[1] | ||
| Beliggenhet | |||
.png) Beliggenheten av Bernina-Alpene i Øst-Alpene | |||
Avgrensning
Bernina-Alpene begrenses
- i nordvest av Val Bregaglia og Oberengadin (mot hhv. Platta- og Albula-Alpene),
- i nordøst av Berninapasset og Valposchiavo (mot Livigno-Alpene),
- i syd av Valtellina (mot Sobretta og Bergamo-Alpene), og
- i vest av Valchiavenna (mot Lugano-Alpene)
Topper og isbreer
De høyeste toppene i Bernina-Alpene er:
- Piz Bernina (4049 moh.)
- Piz Zupò (3996 moh.)
- Piz Scerscen (3971 moh.)
- Piz Roseg (3937 moh.)
- Bellavista (3922 moh.)
- Piz Palü (3900 moh.)
Det fins flere isbreer i Bernina-Alpene. De største er Morteratsch- (16 km²), Roseg- (8 km²), Palü- (6 km²) og Tschiervagletscher (6 km²).
Daler og videre inndeling
Bernina-Alpene deles i to deler av Malencodalen og Murettopasset (2562 moh.). Den vestlige delen heter Bregaglia-Alpene og regnes iblant som en egen fjellkjede. Dens høyeste topp er Monte Disgrazia (3678 moh.).
Geologi
Som en del av Sentral-Alpene dominerer metamorfe bergarter i Bernina-Alpene.
Natur, kultur og historie
Murettopasset var en viktig forbindelse mellom Chur og Valtellina, spesielt da Valtellina var en graubündnerisk vasallstat. Helt frem til 1800-tallet hadde passet regional betydning for handelen, ble inntil 1900-tallet benyttet av smuglere, men i dag bare av fjellvandrere.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
