Bergsnevet

Bergsnevet er ei bygd i Vefsn som ligger like nordøst for Nyland i Drevjadalen. Her ligger en håndfull gårder som utgjør bygda; Bergsnevet (på dialekt; Bærsnæven). Bergsnevgårdene rår over et samlet areal på rundt 2000 dekar. Rundt 900 dekar av dette er skog. Bygda grenser i sørvest mot Nyland ved Storhaugen. Videre grenser den i utmarka mot Granåsen i sør. Mot øst ligger Brattbakken, og Drevjo (Drevjeelva) utgjør grensen mot nordvest.^[1]

Bergsnevet
Land		Norge
Bergsnevet 65°57′28″N 13°10′52″Ø

Navn og etymologi

Statens kartverk har besluttet å skrive navnet som Bergsnevet. På lokal dialekt har plassen så langt man kan huske blitt uttalt «Bærsnæven.» I dokumenter fra 1600-tallet, er stedet beskrevet som henholdsvis; «Bersneff,» og «Bersnoff.» Det finnes flere teorier om opphavet til dette stedsnavnet, men det finnes ikke noen absolutt sikker forklaring på dette, bare forskjellige sannsynligheter for ulike teorier.^[2]

Historie

Bergsnev ble delt fra Nyland (Vefsn) som i sin tid var en del av krongodset, og følgelig tilhørte derfor var Bergsnevet Kongens eiendom. I 1664/66 ble krongodset solgt til Johan Irgens. På 1800-tallet ble Bergsnevet forvaltet som en del av de Angellske Stiftelser, helt til det på slutten av 1800-tallet ble gitt adgang til leilendingene å kjøpe de gårdene de selv drev. Det ble da kjøpt ut fire bruk i tidsrommet 1897-1912.^[3]

Skole og skolekretser

Den tiden det var vanlig med omgangsskoler, utgjorde Bergsnevet, Brattbakken og Forsmo en skolekrets. I 1861 ble denne skolekretsen utvidet, og skolekommisjonen ville legge undervisningen til et leidd lokale på Brattbakken. Foreldrene på Bergsnevet ville heller sende elevene til Stuvland. Denne skoleveien til Stuvland var imidlertid problematisk, fordi barna måtte krysse Drevjo (Drevjeelva) i alle slags værforhold. Det ble derfor besluttet å sende elevene fra Bergsnevet til Holand, en strekning på 4,6 km. Denne ordningen varte i fem år, til det ble bygget bru over Drevjo mellom Nyland og Stuvland. Etter det har elever fra Bergsnevet gått på Stuvland skole fram til Granmoen skole sto ferdig i 1969.^[4]

Samferdsel

Bergsnevveien mellom Nyland og Bergsnevet sto ferdig for biltrafikk i 1956. I 1960/61 ble denne veien videreført over Brattbakkengan til Brattbakken. Før dette hadde Bergsnevet bare hatt veiforbidelse for hester og fotgjengere. I 2014 ble det åpna en ny fylkesvei over Bergsnevet. Denne veien går i tunnel (Bergsnevtunnelen) gjennom Bergsnevaksla.

Nordlandsbanen går forbi Bergsnevet, og gårdene måtte avgi mye land da den ble bygget. Nærmeste stasjon for folket på Bergsnevet var stasjonen på Nyland (Vefsn) (Holandsvika). Denne stasjonen ble stengt i 1989.^[5]

Referanser

1. Skorpen, Knut (2014). «Bergsnevet». Gardshistorie for Vefsn. Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd. s. 214. ISBN 978-82-990173-6-7. «Bergsnevaksla stikk fram....»
2. Skorpen, Knut (2014). «Bergsnev». gardshistorie for Vefsn. Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd. s. 214. ISBN 978-82990173-6-7. «Statens kartverk har...»
3. Skorpen, Knut (2014). «Bergsnev». Gardshistorie for Vefsn. Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd. s. 215. ISBN 978-82-990173-6-7. «Bergsnevet vart delt frå Nyland....»
4. Skorpen, Knut (2014). «Bergsnev». Gardshistorie for Vefsn. Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd. s. 217. ISBN 978-82-990173-6-7. «I omgangsskuletida....»
5. Skorpen, Knut (2014). «Bergsnevet». Gardshistorie for Vefsn. Mosjøen: Vefsn bygdeboknemnd. s. 217. ISBN 978-82-990173-6-7. «Den viktigaste vegen frå...»