Bergen kringkaster

Bergen kringkaster
Land	Norge
Sted	Askøy
	Kart
	; Bergen kringkaster; 60°26′57″N 5°12′59″Ø
	Bergen kringkaster på Commons

Bergen kringkaster ligger på Frudalsmyrene, Grensedalen, Erdal i Askøy kommune og var Norsk rikskringkastings AM-sendestasjon for Bergen. Kringkasteren er et godt bevart senderanlegg fra 1930-tallet som dokumenterer den tekniske utviklingen innen telekommunikasjon, både i norsk og internasjonal sammenheng.

Quick Facts Land, Sted ...

Close

A/S Bergen Kringkastingselskap ble etablert 13. desember 1925 med studio i Musikkakademiet. I påvente av at den nye Telegrafbygningen i Bergen skulle bli ferdig det kommende året, ble byens første kringkastingssender, en 500 W sender utlånt fra Standard Electric, montert på Bergen Sjømannsskole i Haugeveien 28 på Nordnes i 1925. Det første året var det i snitt rundt tre timer sendetid hver dag. Da kringkasteren ble flyttet til Telegrafbygningen fikk den tildelt kallesignalet «LKB».

Etter at NRK ble etablert i 1933, ble Bergen kringkaster opprettet som egen stasjon. Antennen på taket på Telegrafbygningen hadde en begrenset rekkevidde og i september 1935 ble det bestemt at en ny kringkaster skulle etableres på Frudalsmyren på Askøy. Senderbygningen ble oppført i 1936-37 og en sender med 20 kW effekt fra Telefunken ble satt i drift i november 1937. Stasjonen ble kalt Bergen I.

Anlegget hadde en T-formet antenne som var spent 195 meter mellom to master som var 150 meter høye. Jordnettet til antennen består av rundt 100 nedgravde kobbertråder lagt som radielle stråler ut fra senderbygningen.

Det ble ikke tildelt en egen langbølgefrekvens for Bergen og senderen måtte derfor settes i synkrondrift på 260 kHz, samme som Oslo og Vigra kringkastere. For å lage lokalsendinger ble det derfor i 1937 også satt i drift en mindre 1 kW sender fra Marconi Company som sendte på langbølgefrekvensen 355 kHz. Marconisenderen fikk kallesignalet «LLE» og stasjonen ble kalt Bergen II. Den sendte fra en «sloper»^[klargjør] antenne koblet opp imot den nordlige masten av hovedanlegget og rakk opprinnelig over mye av Vestlandet.

Senderbygningen på 24 × 12 meter fungerer som et stort senderkabinett for Telefunkensenderen. Bygningen har to etasjer i ca. halve bygget og en i resten.

Høyspenning kom inn i jordkabel og var på 3 fase 7500 volt. Transformatoren ligger i byggets sørvestre rom og her ble spenningen transformert ned til 230 Volt og levert til senderens hovedtavle.

I mellometasjen (maskinrommet) er hovedtavle, motorer, generatorer, roterende omformer og høyspenningslikeretter. Her blir 3 fase 230 volt omformet ved hjelp av en motor som driver to generatorer på samme aksel.(?) Glødespenning 20 volt, 500 ampere og gitterspenning 220 volt. Det var dobbelt sett av roterende omformer til glødespenning. Dersom det ble feil på et sett, kunne man raskt bytte om til reserve. En annen roterende omformer (det var bare en av den) med utgangspenning på 230 volt ± 80 volt blir opptransformert i en egen transformator til 12 000 volt, 5 ampere. Spenningen ble likerettet i kvikksølvslikeretter.

I sokkeletasjen blir høyspenningen filtrert og levert til modulator og utgangstrinn. Her er også kjølevannspumpe, kjølevannstank og destillasjonsapparat. Vannet passerer en radiator hvor luft ble presset igjennom ved hjelp av en stor ventilator. Marconisenderkabinettet på 1 kW er også plassert her i ein annan rom.

I den øverste etasjen står Telefunkensenderen med høyfrekvensforsterkere, lavfrekvensforsterkere, avstemmings – og antennetilpasningsenheter, linjeforsterkere, kontrollorganer og kontrollpult med styringsutstyr.

Under 2. verdenskrig sendte Telefunkensenderen på langbølgeområdet på 282 kHz. Etter krigen ble synkrondriften gjenopptatt, sammen med de to andre stasjoner, men med den nye Københavnplanen (frekvensplan for kringkastere) ble Telefunkensenderen satt i synkrondrift med Kristiansand og Trøndelag kringkastere på mellombølge 890 kHz. Marconisenderen brukte fra samme tidspunkt 1115 kHz. Denne ble nedlagt 22.mai 1966.

Telefunkensenderen var i daglig drift fram til 1965. Den ble avløst av en ny sender fra Philips med effekt på 10 kW. I 1967 ble denne senderen automatisert. Som en følge av den internasjonale frekvenskonferansen i 1975 ble Norge forpliktet til å legge ned mellombølgesenderen i 1978. Den stengte for siste gang 1.november samme år kl.0015. Philipssenderen ble deretter sendt til Vigra kringkaster som reservesender.

På 1980-tallet ble Bergen Kringkaster brukt som sendested for lokalradio (to nærradionett i Bergen kommune på 103,3 og 107,8 Mhz, kringkastingsmast), og på 1990-tallet også av Radio Askøy 106,4 Mhz fra egen mast). På 1990-tallet leide Kongsberg Navigation anlegget for sin "SeaDiff" (nyttesendinger) på langbølge 437,6 kHz.

På bakgrunn av Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner (1997) ble Bergen kringkaster fredet av Riksantikvaren i 2000. Fredningen omfattet opprinnelig senderbygning med antenneanlegg med to jernmaster og bardunfester, en funksjonærbolig (1941–42), en vaktmesterbolig (det gamle våningshuset på bruket Frudalsmyr) og en garasje. Mastene på Bergen kringkaster ble demontert høsten 2000 og etter vedtak i Miljøverndepartementet i 2001 ble fredningen opphevet for antenneanlegget med to jernmaster og bardunfester, funksjonærboligen, vaktmersterboligen og garasjen. Fredningen ble opprettholdt for senderbygningen med eksteriør, interiører, teknisk utstyr (maskinutstyr), fast inventar og mastefundamentene.

Både Telefunkensenderen og Marconisenderen fra 1937 står i dag intakte slik de en gang ble satt opp i senderbygningen. Telefunkensenderen fra 1935 er verdens eneste komplette sender av denne typen.

Norsk Telemuseum har vært ansvarlig for restaureringen av senderbygningen i perioden 1999-2000.

Bergen kringkaster eies i dag av Askøy kommune. Kommunen gjenreiste i 2015 20 meter av den ene av de opprinnelige kringkastingsmastene.

Foreningen Bergen Kringkaster(FBK) som ble stiftet den 2. februar 2009 har leid Bergen Kringkaster av Askøy kommune siden samme år.

Senderen til Odda Kringkaster(kallesignal LLU) som ble nedlagt 1/11-78 står nå på Bergen Kringkaster sammen med senderen til Geilo Kringkaster(kallesignal LLT)nedlagt samme dag.

Oddasenderen ble gjenstartet av FBK 8/11-12 på 1314 kHz med kallesignal LLE-2. Nedstengt 28/5-17. FBK tok i bruk ny 1 kW sender 6/10-17. Som antenne er brukt både en 15 meters Comrod, og en "dobbel L".

Kortbølgesendinger startet 2/9-13 av Northern Star Media A/S ved hjelp av medlemmer hos FBK på 5895 kHz, med kallesignal LLE-3. Som antenne er brukt en "omvendt V".

En mellombølgesender nr.2 ble igangsatt av Northern Star Media A/S ved hjelp av medlemmer i FBK 15/7 2014 på 1611 kHz, med kallesignal LLE-4. Senderen ble stengt ned 19/7-19 og erstattet med en sterkere sender av samme fabrikat som LLE-2. Som antenne er brukt en annen "omvendt V".

En mellombølgesender nr.3 har gjort periodevise prøvesendinger siden 2017, med kallesignal LKBT.

FM-sendinger startet 26/11-14 av FBK på 103,8 MHz, med kallesignal LLE-FM. 9/11-17 ble frekvensen endret til 93,8 MHz og kallesignalet til LKBN. Konsesjonen ble i 2018 integrert i lokalradiokonsesjonen 12.05.2 med disse frekvensene i nettet: 93.8, 100.3, 88.6 og 102.5 Mhz. Som antenne er foreløpig brukt en rundstrålende VHF-antenne. Nettet er under utbygging.

Sendingene(5 forskjellige program, fra Bergen Kringkaster og Radio Northern Star) har fra starten vært lisensiert av NKOM (ex Post- og teletilsynet) og fra 2016 også av Medietilsynet. De fire AM-senderne er nå de eneste på det norske fastland etter at NRK stoppet sine mellombølgesendinger i desember 2019. På mellombølge er det kommet lytterrapporter fra 15 land, fra Canada i vest, til Russland i øst, Kongsfjord i nord og Messina i sør. På kortbølge er det kommet lytterrapporter fra 30 land, bl.a fra USA og India.

Foreningen Bergen Kringkaster bruker kallesignalet LA1ASK til radioamatørvirksomhet ved Bergen kringkaster med hovedfrekvens 3702 kHz.

Bergen radio

Bergen kringkaster

Wikiwand in your browser!

Wikiwand in your browser!

Bakgrunn

Etablering

Senderbygningen

Drift

Fredning

Ny start

Se også

Eksterne lenker