From Wikipedia, the free encyclopedia
Telemuseet, tidligere Norsk Telemuseum, var et norsk museum som hadde utstillinger og samlinger av telekommunikasjonsutstyr flere steder i Norge. Museet ble opprinnelig opprettet som etatsmuseum for Televerket i 1992, men ble omgjort til en selvstendig stiftelse fra 1. januar 2002.[1] Museet var i all hovedsak finansiert av Telenor.[2]
Hovedutstillingen i Telemuseet ble overført til Teknisk Museum per 1. januar 2014. Gjenstandene i utstillingen ble da lånt ut av Telemuseet.[3]
I april 2017 ble det kjent at Telenor ikke lenger ville finansiere driften av Telemuseet, og at museet ville bli stengt fra januar 2018.[4] Det ble søkt om driftsmidler fra Staten, men i statsbudsjettet for 2018 var det ikke satt av penger til Telemuseet.[5] Museet ble derfor slått sammen med Norsk Teknisk Museum med virkning fra 1. januar 2018.[6]
Telemuseets administrasjon lå i den gamle, fredede stasjonsbygningen i Kjelsåsveien 141.[2]
Telemuseet var en selvstendig, kulturhistorisk, vitenskapelig institusjon, organisert som en stiftelse.[1] Museet hadde samlinger fra norsk telekommunikasjonshistorie og Telenors virksomhet,[7] og bidro til forskning innenfor dette feltet. Telemuseet hadde som formål å spre kunnskap om utviklingen innenfor området og dokumentere samtidshendelser innen telekommunikasjon. Museet skulle videre søke å belyse sammenhengen mellom telekommunikasjon og den samfunnsmessige utviklingen. Museet bidro med foto og gjenstander til utstillinger i museer rundt om i landet, og arrangerte også egne utstillinger rundt om i landet. Museet svarte på spørsmål om telehistorien fra medier, organisasjoner, næringsliv og privatpersoner.[1]
Tromsø-avdelingen holdt til i huset hvor Tromsø kringkaster var lokalisert fra 1936 til 1991(69°41′06″N 18°54′22″Ø). Tromsø kringkaster var den siste frie senderen på norsk landjord under krigen, og var i drift i Norge fram til 7. juni 1940, da tyskerne tok kommandoen over senderen og telegrafistene som var ansatt.[8]
Frem til 2013 hadde Telemuseet også en avdeling i Stavanger. Denne avdelingen hadde utstillinger om norsk telehistorie, fra telegrafen til telefoner og Internett. Telemuseets faste utstilling i Stavanger viste også hvilken betydning Rogaland har hatt for trådløs kommunikasjon ut mot verden.[9]
En av utstillingene viste morsens endelikt, 1. februar 1999 var det slutt, «gnisten» ble definitivt borte fra skipene. Samuel Morses prikker og streker, som en gang var selve livlinen for folk på havet, ble historie. Siste rest av informasjonsalderens første nettverk er lagt ned.[10]
Bygget har adresse St. Svithuns gate 12 og ligger i krysset mellom St. Svithuns gate og Løkkeveien[11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.