Benkestok-ringen

Benkestok-ringen, som har navn etter den norske adelsslekten Benkestok, er Norges eldste bevarte gullsignet. Gjennom nærmere 400 år har ringen fulgt Trond Jonsson Benkestoks etterkommere i Nordland, herunder nordlandsslekter som Ellingsen, Parelius og Tostrup.

Avtegning av seglflaten i Trond Jonsson Benkestoks signet, i dag kjent som Benkestok-ringen

Fysiske detaljer

Benkestok-ringen er en tykk gullring med en sort agat. Stenen viser slekten Benkestoks våpenskjold (skjold, hjelm, hjelmklede og vulst) samt initialene TBS øverst.

Historie

Ringens første bærer var Trond Jonsson Benkestok († 1626) på Meløya, som var sønn av adelsmannen Jon Trondsson Benkestok, men selv ikke regnet som adelig på grunn av farens ekteskap med en såkalt ufri kvinne: Birgitte Nilsdotter eller Berethe Nielsdatter. Trond Benkestok var far til Ermegaard Trondsdatter Benkestok.

Ringen nevnes i 1721 i arveskiftet etter Trond Jonsson, som var sønn av nevnte Ermegaard. I avdelingen Pretiosa står det: «1 Signet-Ring med een sort Agat-Steen udj [...] 5 Rdlr.» Trond Jonsson brukte selv sin morfars signet, blant annet i flere fogderegnskaper i de første tiårene av 1700-tallet.^[1]

Ringen nevnes i Ludvig Daaes Norske Bygdesagn og i Jonas Lies Tremasteren Fremtiden. Hos Daae heter det: «Paa Gaarden Øren i Melø, (Annexsogn til Rødø paa Helgeland) skal der endnu bo to Ætlinge af den gamle Adels-familie Benkestok, og der skal endnu findes hos dem et ældgammelt Guldsignet [...]»^[2] Hos Lie heter det: «Paa et Udskjær i Helgeland sidder et par Almuesfolk igjen med den gamle adelige Familie Benkestoks Signet [...]»^[3]

Ved utgivelsen av Wilhelmine Brandts bok Slægten Benkestok (1904), befant ringen seg i gårdbruker og varaordfører Peder Andreas Tostrups eie. Tostrup døde i 1926 som enkemann og uten barn. Ringen gikk da over til søsteren Anne Elisabeth Tostrups etterslekt. Dagens eier av ringen bor i Oslo.

Eierrekke

1. Trond Benkestok († 1626), godseier
2. Ermegaard Benkestok (om. 1610–1695), godseier, g.m. lensmann Jon Gundersen^[4]
3. Trond Jonsson (1645–1740), godseier, g.m. Karen Ellingsdatter^[5]
4. Jon Trondsson (1687–1720), godseier, g.m. Anna Willumsdatter^[6]
5. Karen Jonsdotter (1719–1754), g.m. skipper Peder Ellingsen^[6]
6. Jon Pedersen (1744–1831), gårdbruker, g.m. Sophia Holberg Tostrup^[7]
7. Peder Tostrup (1772–1850), gårdbruker, g.m. Anna Elisabeth Parelius^[7]
8. Jon Christian Tostrup (1806–1851), gårdbruker, g.m. Berit Dahl^[8]
9. Peder Andreas Tostrup (1840–1926), gårdbruker^[9]
10. Alberta Døsvig (f. 1866), g.m. gårdbruker Haldor Hegge^[9]
11. Asmund Hegge (1904–1975)^[10]
12. Asbjørn Hegge (1939–2004)^[10]
13. Solvår Hegge (f. 1965)^[10]

Referanser

1. Brandt (1904), s. 47.
2. Ludvig Daae (1881). «Oprindelsen til Adelsnavnet Benkestok». Norske Bygdesagn. J.W. Cappelens Forlag. s. 199. «Paa Gaarden Øren i Melø (Annexsogn til Rødø paa Helgeland) skal der endnu bo to Ætlinge af den gamle Adelsfamilie Benkestok, og der skal endnu findes hos dem et ældgammelt Guldsignet, hvorpaa skal være indgravet en Stok, hvorover en Mand bøier sig med en Øx i Haanden. Herom fortælles følgende Sagn»
3. Lie, Jonas (1908). Tremasteren "Fremtiden" eller Liv nordpaa, i Samlede værker, 1. bind. Kristiania: Gyldendalske Boghandel. s. 84.
4. Brandt (1904), s. 26.
5. Brandt (1904), ss. 46–47.
6. Brandt (1904), s. 48.
7. Brandt (1904), s. 68.
8. Brandt (1904), ss. 68–69.
9. Brandt (1904), s. 69.
10. Helgeland Arbeideblad (10.06.2005): Vil bruke ARVERINGEN til hjelp for andre

Litteratur

• Brandt, Wilhelmine: Slægten Benkestok 1904. Nytrykk av 1985 ved Damms Antikvariat, Oslo.

Eksterne lenker

Benkestok-ringen.no Arkivert 16. oktober 2006 hos Wayback Machine.