From Wikipedia, the free encyclopedia
Benjamin Lincoln (født 24. januar 1733 i Hingham i Massachusetts, død 9. mai 1810 på samme sted) var generalmajor i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen, og George Washingtons nestkommanderende.
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
| Benjamin Lincoln | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. jan. 1733[1][2][3] Hingham | ||
| Død | 9. mai 1810[1][2][3] (77 år) Hingham | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Harvard University | ||
| Far | Benjamin Lincoln[4] | ||
| Mor | Elizabeth Thaxter[4] | ||
| Barn | Hannah Lincoln[4] Judge Theodore Lincoln[4] Elizabeth Baylies[4] | ||
| Parti | Føderalistpartiet | ||
| Nasjonalitet | USA Det forente kongerike Storbritannia og Irland Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800) | ||
| Gravlagt | Hingham Cemetery[5] | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1781–)[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bwnjamin Lincoln var født i Massachusetts i 1733. Han var sjette barn av sin far oberst Benjamin Lincoln og hans annen hustru Elizabeth Thaxter Lincoln.[7] Lincolns forfedre var blant de flrste nybyggere i Hingham, fra Thomas Lincoln 'the cooper,' som kom dit fa stedet var del av Massachusetts Bay Colony.[8] Lincolns far var en av fylket Suffolk Countys rikeste menn. Han var medlem av guvernørens råd fra 1753 til 1770, og innehadde en rekke andre aadministrative stillinger frem til sin død i 1771.[9] Lincolns morfat, overt Samuel Thaxter, var en av Hinghams fremste borgere, og var med på å demarkere grensen mellom Massachusetts og Rhode Island i 1719.
Han arbeidet seg også oppover i gradene i den lokale militsen til han ble oberstløytnant i 1772. Han ble forfremmet til brigadegeneral i 1776, så generalmajor før han ble kommandant over alle styrkene i Boston–området. Etter at britene evakuerte Boston, sluttet Lincoln seg til general George Washington i New York og ledet den høyre vingen i slaget ved White Plains. Kort tid etter at han deltok i kamper ved Fort Independence, fikk han stillingen som generalmajor i den kontinentale armé.
Lincoln beveget seg sørover med general Washington og ble så sendt til den nordlige avdelingen for å hjelpe til mot generalmajor John Burgoynes felttog. Etter at han kom seg fra en alvorlig skade, ble Lincoln utnevnt til kommandant i den sørlige avdelingen i september 1778. Han mislyktes i å ta tilbake Georgia, ble omringet og tvunget til å overgi Charleston i mai 1780, et av de verste kontinentale nederlagene i krigen. Han ble nektet ære i krigen siden han overgav seg.
Etter at han ble utvekslet, returnerte Lincoln snart til Washingtons hovedarmé og ledet den til og med til Virginia der han spilte en betydelig rolle i overgivelsen ved Yorktown den 20. oktober 1781. General Charles Cornwallis ble så ydmyket av nederlagene for «kolonifolket» at han nektet å personlig overgi sitt sverd til general Washington. Han sendte sin nestkommanderende, general Charles O'Hara, i sitt sted. Som svar på dette, sendte Washington sin underordnede, generalmajor Lincoln, for å ta i mot sverdet til Cornwallis etter nederlaget ved Yorktown.
Lincoln hjalp senere til med å slå ned Shays' opprør i 1787. Han forble aktiv i det offentlige liv i forskjellige former til han trakk seg tilbake i 1809. Han døde i Hingham i 1810.
Steder oppkalt etter Benjamin Lincoln:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
