Bengt Samuelsson

Bengt Ingmar Samuelsson (1934–2024) var en svensk lege, biokjemiker og professor ved Karolinska Institutet. I 1982 mottok han Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Sune K. Bergström og John R. Vane for oppdagelser angående prostaglandiner og relaterte biologisk aktive substanser.^[18]

Bengt Ingemar Samuelsson
Bengt Samuelsson i 1964.
Født		Bengt Ingemar Samuelsson 21. mai 1934[1][2][3] Halmstad
Død		5. juli 2024[4][5] (90 år) Mölle[6]
Beskjeftigelse		Biokjemiker, universitetslærer, kjemiker, lege
Utdannet ved		Karolinska Institutet Lunds universitet Stockholms universitet
Doktorgrads- veileder		Sune K. Bergström
Nasjonalitet		Sverige
Medlem av		8 oppføringer National Academy of Sciences (1984–2024) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[7] Det franske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Academia Europaea (1988–2024) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology)[8] Academia Nacional de Medicina de Argentina Real Academia Nacional de Medicina de España Royal Society (1990)[9]
Utmerkelser		10 oppføringer Albert Lasker Basic Medical Research Award (1977)[10] Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1982) (sammen med: Sune K. Bergström, John Robert Vane)[11][12] Gairdner Foundation International-prisen (1981) Louisa Gross Horwitz-prisen (1975)[13] Rosenstiel-prisen (1980)[14] Heinrich Wieland Prize (1981) Sir Hans Krebs-medaljen (1998) Utenlandsk medlem av Royal Society (1990)[15] Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (1991) George M. Kober Lectureship (1982)[16]
Arbeidssted		Karolinska Institutet
Fagfelt		Biokjemi,[17] medisin,[17] legemiddelkjemi[17]
Kjent for		Prostaglandiner
Bengt Samuelsson på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1982

Han var rektor ved Karolinska Institutet 1983–1995, samt formann i Nobelstiftelsen 1993–2005.^[19]

Priser (utvalg)

• 1977 – Albert Lasker Basic Medical Research Award
• 1982 – Nobelprisen i fysiologi eller medisin