Prostaglandin

Prostaglandiner er en gruppe biologisk aktive umettede fettsyrer med 20 karbonatomer, og utgjør noen av metabolittene til arakidonsyre.

Prostaglandin I₂ (PGE₁).

Navnet prostaglandin er avledet av prostata og skyldes at prostaglandiner først ble isolert fra sædvæske i 1935 av den svenske fysiologen Ulf von Euler.^[1]

Egenskaper

Prostaglandinene utøver sin effekt ikke via plasma, men intra- eller intercellulært i samme vev som de dannes. De regnes derfor ikke som hormoner, men som autokoider.

Prostaglandiner utøver en rekke effekter, blant annet på blodplatefunksjon, blodgjennomstrøming (blant annet i nyrene), i smerte, i livmoren under fødsel og menstruasjonsforstyrrelser, i nevrotransmisjon, i produksjonen av magesyre og for funksjonen av bukspyttkjertelen.

Medikamenter

NSAIDs er en gruppe medikamenter som hemmer syntesen av prostaglandiner ved å hemme enzymet cyklooksygenase som inngår i omdanningen fra arakidonsyre.

Syntetiske prostaglandiner brukes til

• Å indusere fødsel eller abort (PGE₂ eller PGF₂, med eller uten mifepriston, en progesteronantagonist)
• For å forhindre lukking av ductus arteriosus i nyfødte med enkelte typer medfødte hjertefeil
• For å forebygge og behandle magesår (PGE)
• Som vasodilator ved omfattende Raynauds fenomen eller iskemi i en ekstremitet
• Ved pulmonal hypertensjon
• I behandling av glaukom (grønn stær)
• For å behandle erektil dysfunksjon/impotens (PGE1 som alprostadil).

Referanser

1. Von Euler US. Über die spezifische blutdrucksenkende Substanz des menschlichen Prostata- und Samenblasensekrets. Klin Wochenschr 1935;14:1182–1183.

Eksterne lenker

• Prostaglandinger til bruk innen obstetrikk
• Misoprostol- syntetisk prostaglanding som beskytter mageslimhinnen