From Wikipedia, the free encyclopedia
Bei Dao (tradisjonell kinesisk: 北島, forenklet kinesisk: 北岛; pinyin: Běidǎo, født 2. august 1949 i Beijing i Kina) er kunstnerpseudonymet til den kinesiske dikter Zhào Zhènkāi (趙振開). Hans pseudonym (hào) ble valgt fordi han kommer fra nord (běi) og på grunn av hans preferanse for ensomhet (dǎo betyr øy). Bei Dao er den fremste eksponent for det kinesiske litteraturkritikere senere begynte å kalle tåkediktning (朦胧诗, Ménglóng Shī), sammen med en krets kinesiske diktere som reagerte mot kulturrevolusjonen. Hans diktning har et melankolsk og samtidig et kjølig drag, som han selv tilskriver sin bakgrunn[13] – ikke nødvendigvis bare kulturrevolusjonen, men også i høy grad oppvekst og opplevelser i barndommen.
Som tenåring var Bei Dao rødegardist og en entusiastisk disippel av Mao Zedong som fulgte opp kulturrevolusjonens slagord, ofte ved bruk av makt. Han utviklet tvil om kulturrevolusjonen, tok avstand fra den, og ble da utsatt for forfølgelse fra andre rødegardister. Det gikk også hardt ut over hans familie; hans sønn ble drept. Selv ble Bei Dao «omskolert» som bygningsarbeider de neste elleve årene.
Bei Dao og Mang Ke grunnla et tidsskrift ved navn Jīntiān 今天 («I dag»), som var tåkedikteres fremste talerør fra 1978 til 1980, da det ble forbudt. Verkene til tåkedikterne og særlig Bei Dao var en inspirasjon for prodemokratibevegelsene i Kina. Størst innflytelse fikk diktet «Huídá» («Svaret»), som ble skrevet under Tiananmendemonstrasjonene i 1976, som han deltok i.
Så sent som i 1988 mottok han Folkerepublikken Kinas statspris for beste diktverk.
Diktet Huídá ble hentet frem igjen som et samlingspunkt for prodemokratibevegelsen, og dukket opp på dazibaoer under Tiananmenprotestene i 1989. drapene var Bei Dao på en litteraturkonferanse i Berlin. En av grunnene til at han ikke prøvde å reise tilbake, var at han hadde skrevet et åpent brev til Deng Xiaoping der han gikk inn for løslatelse av forfatteren Wei Jingsheng – etter dette var faren for arrestasjon og kanskje henrettelse overhengende. (Tre andre av tåkedikterne, Gu Cheng, Duo Duo og Yang Lian, havnet også i eksil). Hans kone Shao Fei og deres datter fikk ikke lov til å forlate Kina før etter seks år.
Han fikk ikke lov til å vende tilbake til Folkerepublikken Kina før i 2006, men da bare til Hongkong, der han hadde fått en undervisningsstilling. Han slo seg da ned i Hongkong og var bare på noen korte besøk i Fastlands-Kina.
Etter 1987 har Bei Dao bodd og undervist i England, Tyskland, Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Frankrike og USA. Hans arbeider er blitt oversatt til 30 språk (2007). Bei Dao fortsatte sitt forfatterskap i eksil, som etterhvert bragte ham til Hongkong. I 1997 startet han på nytt tidsskriftet Jīntiān, sammen med en gruppe likesinnede forfattere i eksil som var blitt enige om dette i Oslo, oppmuntret av skotske professor i kinesisk litteratur Bonnie S. McDougall, da ved Universitetet i Oslo, i 1990. Tidsskriftets redaksjon var først i Oslo, og flyttet så rundt til Stockholm, New York City og til Southern Oaks; det har samarbeidet med et forlag i Taiwan og senere i Hongkong. Det regnes som et ledende tidsskrift for kinesisk avantgardistisk diktning.
Fra 1997 la Bai Dao til side poesien, og begynte å skrive prosa. Dette har han bestemt seg for å omgjøre, slik at han fra 2008 igjen vil utgi poesi.[14] Han frykter at Folkerepublikken Kina midt i all sin nye velstand er i ferd med å miste evnen til å reflektere, og har mistet kontakten med sin sjel, og at landets intellektuelle ikke har krefter eller sjanse til å oppfylle sin oppgave med å pleie landets sjel.[13]
Poesi
Oversatt til norsk:
Oversatt til svensk:
Lek för själar, 2001
Oversatt av Göran Malmqvist.
Oversatt til engelsk:
Noveller
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.