Remove ads
«BA» omdirigeres hit. For annen bruk, se BA (andre betydninger).
Bergensavisen (BA) er en norsk dagsavis som blir utgitt i Bergen i Vestland. Den kom ut første gang 23. mars 1927 under navnet Bergens Arbeiderblad. BA har som formål å drive uavhengig og saklig journalistikk forankret i arbeiderbevegelsens ideer om frihet, demokrati og likeverd.
| Bergensavisen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Dagsavis og nettavis | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 910504703 | ||
| Format | Tabloid | ||
| Frekvens | 1 dag | ||
| Grunnlagt | 23. mars 1927; 97 år siden | ||
| Eier(e) | Amedia[1] Sparebanken Vest Fellesforbundet | ||
| Utgiver | Bergensavisen AS | ||
| Redaktør(er) | Guro Valland | ||
| Språk | Norsk | ||
| Politisk posisjon | tidligere Ap | ||
| Opplag | 16 275 (2017) Hvorav papirandel 10 769 | ||
| Hovedkontor | Bergen | ||
| Nettsted | ba.no (nb) (1996–)[2] | ||
| Nasjonalbiblioteket | Bergensavisen på Nasjonalbiblioteket | ||
Som lokalavis i Bergen konkurrerer BA med Bergens Tidende. For at avisen skal kunne opprettholde driften mottar den årlig pressestøtte.
Remove ads
Byens arbeiderpresse
Den første sosialdemokratiske avisen i Bergen var Arbeidervennen, som ble startet av arbeiderbevegelsens grunnlegger i Bergen, Sophus Pihl. Han var dansk fagforeningsmann, hadde bodd i eksil i Sør-Afrika i sju år da han kom tilbake til Bergen i 1885 og umiddelbart startet avis. Han døde i 1888, men hadde etablert en avistradisjon, som ble videreført under skiftende navn.
I desember 1893 ble Arbeidet etablert, og ble den første røde dagsavisen i landet. I 1905 overtok Arbeiderpartiet i Bergen avisen. I 1911 ble Arbeidet og Bergens Arbeiderparti sentrale i organiseringen av Fagopposisjonen, som fikk flertall på landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1918.
Ved splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 fulgte partiet i byen og avisen det nye Norges Kommunistiske Parti, og Arbeidet ble NKPs sentrale avis på Vestlandet.
Avisens posisjon i byen var så sterk at Arbeiderpartiets første forsøk på å opprette en ny, konkurrerende avis strandet.[3]
Bergens Arbeiderblad
Mot slutten av 1920-tallet var NKP svekket og AP styrket. I 1927 ble derfor Bergens Arbeiderblad startet som konkurretn til Arbeidet. Mange av leserne og nøkkelfolkene forlot snart Arbeidet og sluttet opp om den nye avisen, blant annet den kjente og sentrale kulturskribenten Andreas Paulson. Første nummer forelå 23. mars 1927, og avisen kom daglig.
Bergens Arbeiderblad ble fra starten av finansiert av LO. Da Arbeidet ble utkonkurrert i 1930, tok avisen navnet BA, og vokste voldsomt, såpass at BA truet med å utkonkurrere Bergens Tidende mot slutten av 1930-årene.
Den første redaktøren var Gunnar Ousland, som ukependlet til Oslo. Den neste var Oscar Ihlebæk (1900-45). Han var redaksjonssekretær fra starten i 1927, ble redaktør i 1938 og var redaktør fram til BA ble stanset av nazistene i februar 1941.
Både Arbeidet og BA ble stanset under andre verdenskrig. Under okkupasjonen var avishuset i Christian Michelsens gate 4 hovedkvarter for Nasjonal Samling i Bergen. Ihlebæk ble sendt til fangeleir i Tyskland, og var fange i Sachsenhausen konsentrasjonsleir fra desember 1943, og fra julen 1944 i underleiren Gross-Rosen. Han døde i Bergen-Belsen.[4]
Bergens Arbeiderblad startet opp igjen i fredsdagene i mai 1945, men manglet penger, utstyr, avispapir og kompetanse. Så lenge avisen hadde penger og avispapir, var den byens største avis, noen måneder i 1945. Men så tok både pengene, avispapiret og kreftene slutt høsten 1945.
Fra 1959 til 1969 var Per Hovdenakk avisens kulturredaktør. «Bergen er den eneste virkelig kulturbyen i Norge. Faktisk Norges eneste by, spør du meg,» sa han i et intervju med avisen til sin 80-årsdag i 2015. I Bergens Arbeiderblad hjalp han frem en hel generasjon av kunstnere som Stig Holmås, Oddvar Torsheim, Erling Gjelsvik, Bård Breivik, Svein Tang Wa, Gerhard Stoltz, Kristian Blystad, Hans Sande, Arvid Pettersen, Heikki Gröhn og Cecilie Løveid. Gunnar Staalesen hadde sin BA-debut høsten 1969 med en artikkel om John Lennon. Løveid debuterte i BA i november 1968. Hovdenakk slapp dem til med penn og pensel på avisens kultur- og ungdomssider, og det var i Bergens Arbeiderblad de fikk prøve seg frem under vignetter som «Ung grafikk» og «Ung lyrikk». Blant spaltistene han engasjerte var Peter Anker og Øivind Bolstad. Med artikler og anmeldelser holdt Hovdenakk BA-leserne grundig orientert om det som rørte seg i samtidens kulturliv, både nasjonalt og internasjonalt. På et tidspunkt forsøkte Bergens Tidende å kapre den allsidige Hovdenakk, men han takket nei. I Bergens Arbeiderblad kunne han tilby en arena og alburom for de unge kunstnerne han var fadder for. Avisens «Vi unge»-side ble lansert tidlig på 1960-tallet med presentasjoner av popmusikk og skoledemokrati, seksualopplysning og russefeiring, hippier og ungdomsmoter. Ingen annen norsk avis hadde noe lignende.[5]
I mange år var det sterk strid både om avisens journalistikk og om eiendomsretten til avishuset mellom avisen og LO på den ene siden, og Arbeiderpartiet på den andre. Både Per Bratland og Egil Helle sluttet etter strid med de lokale eierne. Mot slutten av 1970-årene var avisen nær konkurs.
Bergensavis i tabloid
I 1981 la Bergens Arbeiderblad om fra å være en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. I 1984 brøt avisen med partijournalistikken og endret linje til å drive fri og uavhengig journalistikk, forankret i et sosialdemokratisk grunnsyn. Avisen hadde sterk fremgang, og fordoblet opplaget fra 1981 til 1994. I 2004 hadde avisen sitt høyeste netto-opplag, 32 130 eksemplarer. Siden ble opplaget kraftig redusert og lå i 2016 på om lag 16 000 eksemplarer i netto-opplag.
2. september 1990 begynte BA å utgi søndagsavis, bare en uke etter Dagbladet og Trondheimsavisa, og på samme søndag som VG. Søndagsavisen ble lagt ned 20. mars 2016, samme dag som Bergens Tidende sluttet med sin søndagsutgave.[6]
Et offisielt navnebytte skjedde 10. august 1991[7] da navnet ble endret fra Bergens Arbeiderblad til Bergensavisen. Utad het avisen fremdeles bare BA. 8. mars 1994 endret BA formatet fra halvformat til tabloid, samtidig som trykkingen ble flyttet fra Fyllingsdalen til nytt trykkeri på Minde.
BA lanserte nettavis 19. januar 1996 som den første dagsavisen i Bergen og en av landets første aviser.[8]
1. september 2014 etablerte BA nettstedet Vest24 sammen med Kvinnheringen, Hardanger Folkeblad, Nordhordland, Firda, Firdaposten og Tidens Krav.[9] Vest24 hadde hovedfokus på økonominyheter og skulle dekke næringslivet på Vestlandet. Nettstedet ble lagt ned 8. juli 2016.[10]
I 1998 måtte Trond Mohn redde avisen ved å kjøpe seg inn. Men i 2000 var BA fortsatt i krise, så redaktør Bergos julegave til de ansatte ble ikke som ellers en flaske vin, men en flaske tran.[11]
I 2002 snudde tallene omsider, så avisen gikk med overskudd.[12] Opplaget økte gradvis fra 16.000 til 32.000 solgte aviser daglig. To ganger i Bergos sjefstid er BA blitt kåret til årets avis i Norge. I 2008 solgte avisen både avishus og avispressen på Minde.[13]
Bergensavisen er blant de avisene som mottar mest statsstøtte i Norge. For 2015 var produksjonstilskuddet 27,7 millioner, for 2016 25,7 og for 2017 vel 27,6 millioner kroner.[14][15] I 2021 var tilskuddet 35 millioner.[16]
Remove ads
 | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
- Gunnar Ousland 1927–1938
- Oscar Ihlebæk 1938–1941
- Torstein Selvik 1945–1958 (stortingsrepresentant fra 1950–69)
- Jørgen Hustad 1950–1958
- Per Bratland 1958–1962
- Egil Helle 1962–1964
- Odd Ragnar Torvik 1964–1983
- Alf Hildrum 1981–1983
- Olav Terje Bergo 1984–2009
- Anders Nyland 2009–2016
- Sigvald Sveinbjørnsson 2016–2021[17]
- Tor Asmund Godal 2021–2022
- Rune Ulvik 2022–2023
- Guro Valland 2023–
Kilder dersom ikke annet er nevnt: Perioden 1947–1995: Sigurd Høst: Aviskonkurransen, IJ 1996 (ISBN 82-7147-159-7), ellers Aviskatalogen.[18]
|
|
|
- Forholdet til Bergens Tidende
 |
| Sammenligning av opplagsutviklingen mellom BA (rød) og Bergens Tidende (rosa) i perioden 1990-2017. |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads