Avienus var en mindre latinsk forfatter på 300-tallet e.Kr. En inskripsjon fra det arkeologiske stedet Bulla Regia informerer at hans fulle navn var «Postumius Rufius Festus som også er Avienus». Han er kjent for diktet Ora Maritima, ikke så mye som de poetiske kvalitetene, men for at han hevder å sitere Massaliote Periplus, en tapt sjømanual fra oldtiden. Også andre av hans dikt har geografisk informasjon av verdi for ettertiden.
Hans hjemby var den tidligere etruskiske byen Volsinii i Etruria, og kom fra den framstående familien Rufii Festi. Han ble to ganger utnevnt til romersk konsul, om en inskripsjon som publisert på 1600-tallet av fortidsminnegranskerne Jacob Spon og Raffaello Fabretti faktisk viser til den samme Avienus.
Avienus gjorde en noe unøyaktig oversettelse til latin av den greske poeten Aratos læredikt Faenomena. Han oversatte også et populært gresk dikt i heksameter skrevet av Dionysios Periegetes. Diktet, Periegesis, beskrev den beboelig verden fra perspektivet av Alexandria, skrevet i en enkel og elegant stil som var lett å huske for studenter. Avienus' oversettelse er satt til et arkaisk latin som Descriptio orbis terræ («Beskrivelse av verdens land»). Kun første bok (skriftrull) har overlevd. Den har et ustø grep om den faktiske geografi og fremmer en del søkte etymologier.
Avienus skrev Ora Maritima («Havets kyster»), et dikt som hevder å inneholde lån fra den mytiske sjømanualen Massaliote Periplus fra kanskje 500-tallet f.Kr.[1][2] Denne poetiske periplus (manuskript som lister havner og sjømerker) har resultert i en forvirret amatørs redegjørelse av kystregionene av datidens kjente verden. Avienus' geografiske beregninger var også avledet fra samtidige romerske reisebeskrivelser, men forveksler flere detaljer, eksempelvis Tarragon og Barcelona for Iberia, og utelater merkelig nok Emporium. Det synes å være karakteristisk for hans metode at han søker i gamle dokumenter og blander sammen hva han finner i dem med sine egne inntrykk som embetsmann på 300-tallet.[3] Ora maritima var et verk for en leser framfor en kunnskapsrik reisende, til tross for emnet, og hvor samtiden på 300-tallet er sammenblandet med omtaler av byer som for lengst var forlatt.[4]
En særskilt oldtidstekst som Avienus siterer er reiseskildringen til kartageren Himilco, en periplus av en sjøreise langs kysten av vestlige Europa som skjedde en gang på 500-tallet f.Kr., omtrent på samme tid som hans landsmann Hanno sjøfareren seilte om Afrika.[5] Ora Maritima inkluderer også referanser til øyene Ierne og Albion, det vil si Irland og Britannia.[2]
Verket var dedikert til Sextus Claudius Petronius Probus, en ledende og rik romersk aristokrat. Teksten er bevart i kun ett enkelt manuskript. Det ble benyttet for den første trykte utgaven i Venezia i 1488.[6]
Denne Avienus er ikke positivt og sikkert identifisert med en Rufus Festus som en gang rundt 369 skrev et sammendrag av romersk historie i en sjanger kalt for breviarium:
Forskeren Theodor Mommsen identifiserte denne forfatteren med Rufius Festus, prokonsul av Akhaia i 366, og begge med Rufus Festus Avienus. Andre forskere har isteden identifisert ham med Festus av Tridentum, magister memoriæ (sekretær) for keiser Valens, og åpenbart den strenge prokonsul av provinsen Asia hvor han ble sendt for å straffe de som var implisert i sammensvergelsen til Theodorus. Verket selv, Breviarium rerum gestarum populi Romani, er inndelt i to deler, en geografisk og den andre historisk.
Han er berømt for sitt svar på hva han gjorde ute på landsbygda: Prandeo, poto, cano, ludo, lavo, caeno, quiesco:
Jeg spiser, drikker, synger, spiller, bader, drikker, hviler.[7]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
