Augustinus Kilian
From Wikipedia, the free encyclopedia
Augustinus Kilian (født 1. november 1856 i Eltville i Rheingau i hertugdømmet Nassau, død 30. oktober 1930 i Limburg an der Lahn i Regierungsbezirk Wiesbaden i provinsen Hessen-Nassau i Fristaten Preussen i Tyskland) var en katolsk prelat som var biskop av Limburg fra 1913 til sin død i 1930.
Liv of virke
Bakgrunn
Kilians far var skomaker; han døde da sønnen bare var to år gammel. Etter skole- og videregående skoleår i Eltville og fra 1871 til 1877 i Hadamar og en tid som sanitetssoldat i militæret, studerte Kilian teologi og filosofi i Münster og München. Kilian gikk deretter på prestseminaret i Freiburg im Breisgau (seminaret i Limburg ble stengt på grunn av den antikatolske Kulturkampf i kongedømmet Preussen).
Prest
Han mottok prestevielsens sakrament den 29. juni 1881 i Freising. Etter et år som kapellan i Reichenhall ble han sendt til Roma for å studere, der han bodde på prestekollegiet tilknyttet nasjonalkirken Santa Maria dell' Anima[2] og tok doktorgraden i kanonisk rett fra Det pavelige gregorianske universitet.
Han virket så som katedralprest, religionslærer og katedralkannik.
Biskop av Limburg
Augustinus Kilian ble utnevnt til biskop av Limburg av pave Pius X i 1913, etterfølgende avdøde biskop Dominikus Willi. Erkebiskop Thomas Nörber bispeviet ham den 8. september 1913; medkonsekratorer var biskop Georg Heinrich Maria Kirstein av Mainz, og biskop Joseph Damian Schmitt av Fulda.
Kilians hovedanliggende var å styrke den pastorale omsorg i de store byene Frankfurt am Main og Wiesbaden i et ellers landlig bispedømme. Han oppmuntret religiøse ordener til å etablere seg i bispedømmet og etablerte den filosofisk-teologiske høyskole Sankt Georgen i Frankfurt am Main og presteseminar i Limburg som opplæringssentra.
Hans fødeby Eltville am Rhein gjorde ham til æresborger i 1921.[3]
Augustinus Kilian døde 30. oktober 1930 av en langvarig hjertesykdom. Hans etterfølger var Antonius Hilfrich.
Litteratur
- (de) Dieter Skala: «Kilian, Augustinus» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 3, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-035-2, sp. 1477–1478.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Biskop Johannes Heinrich Beckmann (1803-1878) *1866
- Biskop Daniel Wilhelm Sommerwerk (Jacobi) (1821-1905) *1871
- Biskop Georg von Kopp (1837-1914) *1881
- Biskop Johannes Christian Roos (1826-1896) *1885
- Biskop Paul Leopold Haffner (1829-1899) *1886
- Erkebiskop Thomas Nörber (1846-1920) *1898
- Biskop Augustinus Kilian (1856-1930) *1913[4]
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.