Arne Sunde

Arne Toralf Sunde (født 6. desember 1883, død 30. juli 1972 i Oslo) var en norsk offiser, jurist og politiker (V). Han var justisminister 1930–1931 og 1933–1935, medlem av eksilregjeringen i London 1940–1945 og Norges FN-ambassadør 1949–1952.

Arne Sunde
Arne Sunde, ca. 1930–35 Oslo Museum
Født		6. des. 1883[1][2][3] Christiania[1]
Død		30. juli 1972[4][3] (88 år) Oslo
Beskjeftigelse		Politiker, dommer, banksjef, advokat, sportsskytter, diplomat
Utdannet ved		Krigsskolen Oslo katedralskole Den militære høyskole Sciences Po
Far		Elias Sunde
Parti		Venstre
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Vår Frelsers gravlund[5]
Medlem av		Norsk Kvinnesaksforening
Utmerkelser		Offiser av Kristusordenen (1921)[6] Ridder av Æreslegionen Croix de guerre 1939–1945
Norges justisminister
1930–1931
Regjering		Mowinckel II
Forgjenger		Haakon Martin Evjenth
Etterfølger		Asbjørn Lindboe
Norges justisminister
1933–1935
Regjering		Mowinckel III
Forgjenger		Asbjørn Lindboe
Etterfølger		Trygve Lie
Norges forsyningsminister
1940–1942
Regjering		Nygaardsvold («London-regjeringen»)
Forgjenger		Trygve Lie
Norges skipsfartsminister
1942–1945
Regjering		Nygaardsvold («London-regjeringen»)
Signatur
Arne Sunde på Commons

Bakgrunn og tidlig politisk karriere

Mowinckels tredje regjering (1933––1935). Fra venstre: 1. Jens Isak Kobro, 2. Arne Sunde, 3. Lars O. Meling, 4. Håkon Five, 5. statsminister Mowinckel, 6. Ole Monsen Mjelde, 7. Per Berg Lund, 8. Knut Liestøl, 9. Trygve Utheim

Sunde vokste opp i Kristiania, tok examen artium ved Oslo Katedralskole, gikk Krigsskolen til 1905, og i 1911 tok han juridisk embetseksamen.

Sunde etablerte seg som advokat i 1921 og ble høyesterettsadvokat året etter; han var en av de to advokater som førte Norges sak i forbindelse med «Grønlandssaken» for den internasjonale domstolen i Haag 1931–1933.

Sunde var justisminister i Mowinckels andre og tredje regjering (1930-1931 og 1933-35). Han var også ordfører i Aker kommune i to kortere perioder i 1930 og 1931. Sunde var også en periode høyesterettsdommer (1935-1936).

Andre verdenskrig

Ved den tyske invasjonen av Norge var Sunde major i reserven, og han organiserte en gruppe soldater som tok til fange tyske fallskjermsoldater på Dombås. På oppdrag fra regjeringen reiste Sunde til London, der han bidro til etableringen av Nortraship. Sunde ble 7. juni 1940^[7] medlem av Johan Nygaardsvolds regjering, først som konsultativ statsråd deretter med ansvar for Forsyningsdepartementet, så Skipsfartsdepartementet.

Etterkrigstiden

Etter krigen gikk Sunde ut fra regjeringen og ble styreformann i Nortraship, hvor han spilte en viktig rolle i avviklingen av organisasjonen. I perioden 1949–1952 var han Norges FN-ambassadør, og var ved innledningen av Koreakrigen president i Sikkerhetsrådet.

Idrettskarriere

Sunde deltok under sommer-OL for Norge i 1912 i Stockholm med sjetteplass i skyting, lagkonkurranse i armégevær som beste resultat.