Armbind

Armbind er et tøystykke eller bredt bånd som bindes eller tres rundt armen som tydelig tegn på en bestemt status eller tilhørighet. Armbindene har spesielle farger, merker og symboler som markerer rollen eller oppgaven til den som bærer dem. Vanligvis blir armbind båret på venstre overarm.

Armbind kan også kalles armbånd, et ord som ellers vanligvis brukes om armsmykker og liknende. Militære armbind kalles på fransk brassard og engelsk armlet.

Armbind brukes ofte sammen med visse uniformer, særlig militære. Andre eksempler er svarte sørgebind som bæres som uttrykk for sorg, Røde Kors-bind for hjelpemannskaper, førstehjelpsfolk og andre samt armbind for lagkapteiner i fotball.

Armbind har også vært brukt som politiske markører. Et eksempel er støttespillerne til den svenske kong Gustav III som bar hvite armbind i hans «statskupp» i 1772. Sosialister og kommunister har også båret røde armbind.

Hakekorsbind

(en) Nazi armbands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Spesielt kjent er de tyske nazistenes hakekorsbind før og under andre verdenskrig. Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) tok tidlig over den rasistiske Völkischbevegelsens bruk av hakekorset som politisk symbol. Fra 1935 ble partiets hakekorsflagg dessuten Tysklands eneste nasjonalflagg.

Partimedlemmer i uniformerte, paramilitære underorganisasjoner som Sturmabteilung (SA), Schutzstaffeln (SS)og ungdomsorganisasjonen Hitlerjugend (HJ), samt unge menn i den obligatoriske arbeidstjenesten Reichsarbeitsdienst (RAD), bar hakekorsbind på venstre arm som del av sin uniform. Bindene var røde og haddd et rotert, svart hakekors på en hvit, sirkelrund flate – bortsett fra hos HJ der den hvite bunnen var rute- eller diamant-formet.^[1] Også alle politiske ledere og funksjonærer i nazipartiet var uniformert med armbind til sine brune antrekk. I 1939 kom reviderte gradbetegnelser for lederne i partiapparatet. Tjenestegradene ble da markert gjennom nye distinksjoner på kragespeilene og et omfattende system av tilleggsmerker på det tidligere vanligvis enkle armbindet, med fargede kanter, gylne striper, eikeløv og metallstjerner som skulle vise nøyaktig rang.^[1] Den totalitære nazistaten benyttet i tillegg en mengde andre armbind som viste tilknytning til og oppgaver i politiske, sivile og militære organisasjoner.^[1]

I Norge bar noen av de uniformerte medlemmene i Quislings fascistiske Nasjonal Samling (NS) armbind etter tysk forbilde, dekorert med partiets solkors i gult og rødt. De paramilitære, men ubevæpnede, troppene i partiets underorganisasjon Hirden hadde svarte bind med to sverd lagt til solhjulsymbolet, mens barne- og ungdomsorganisasjonen NSUF hadde bind med grønn grunnfarge. Bruken av uniformer i NS ble særlig utbredt etter at okkupasjonsmyndighetene under krigen formelt opphevet uniformsforbudloven høsten 1940. Forbudet gjaldt ellers fra 1933 til 2015 og omfattet også bruk av politiske armbind.

Den skotske prinsessen Elisabeth av Bøhmen 1613 med svart sørgebind som tegn på sorg.
Den svenske kong Gustav III i 1772 iført Serafimerordenen (blått bånd), Nordstjerne-ordenen (svart bånd), Vasaordenen og hvitt armbind, som ble en uniformdetalj etter det ublodige statskuppet i 1772.
Ung gateselger i jødegettoen i Warszawa 1941 tilbyr blant annet armbind med påbudt jødestjerne.
Foto: Deutsches Bundesarchiv
Norsk motstandsmann etter frigjøringa av andre verdenskrig 1945 i improvisert uniform med armbind med norske farger
Den finske ishockeyspilleren Hannu Henriksson i stripete dommerdrakt med tydelige armbind 2008.