litauisk skribent og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Antanas Smetona (født 10. august 1874 i Užulėnis, Litauen, død 9. januar 1944 i Cleveland, Ohio, USA) var en ledende litauisk politiker i det selvstendige Litauen i mellomkrigstiden mellom 1918 og 1940. Han var landets første president mellom 4. april 1919 og 19. juni 1920, og var landets president mellom 19. desember 1926 og 15. juni 1940, hvoretter landet ble okkupert av Sovjetunionen. Han var også en av de mest kjente nasjonalistiske ideologene i Litauen.
| Antanas Smetona | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. aug. 1874[1][2][3][4] Užulėnis (Ukmergė District Municipality, Vilnius fylke, Litauen) | ||
| Død | 9. jan. 1944[1][2][3][4] (69 år) Cleveland[5] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent, pedagog, advokat, journalist | ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Statsuniversitetet i St. Petersburg Academia Petrina | ||
| Ektefelle | Sofija Smetonienė | ||
| Parti | Lithuanian Nationalist and Republican Union | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Litauen | ||
| Gravlagt | All Souls Cemetery[6] | ||
| Utmerkelser | 13 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
1. klasse av Trestjerneordenen Storkorset av Vytautas den stores orden 1. klasse av Vytiskorsets orden Storfyrst Gediminas av Litauens orden Storbånd av Leopoldsordenen Kjede av Den hvite stjernes orden 1. klasse av Den hvite løves orden Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden 1. klasse av Ørnekorsets orden Storkors av Piusordenen Æresdoktor ved Witolda Wielkiego-universitetet Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1932)[7] | ||
| Litauens sjette president | |||
| 19. desember 1926 - 15. juni 1940 | |||
| Forgjenger | Aleksandras Stulginskis | ||
| Etterfølger | Antanas Merkys | ||
| Litauens første president | |||
| 4. april 1919 - 19. juni 1920 | |||
| Forgjenger | Litauens uavhengighetserklæring | ||
| Etterfølger | Aleksandras Stulginskis | ||
| Signatur | |||
 | |||
Antanas Smetona ble født i landsbyen Užulėnis, i Taujėnai-distriktet av Ukmergė fylke i Litauen (som da var en del av Keiserriket Russland). Antanas Smetona gikk først på grunnskolen i Taujėnai, og etter å ha bestått avgangseksamen fra Palanga før-gymnasium i 1893, innsendte han sin søknad til bispeseminaret i Kaunas, med håp om å bli en katolsk prest. Forskjellige omstendigheter endret disse planene, og han innmeldte seg på Jelgava Gymnasium i Latvia. Her, sammen med Jonas Jablonskis, Vincas Kudirka og andre, ble han medlem av en hemmelig litauisk studenterorganisasjon. Organisasjonen var nasjonalistisk og anti-tsarisk. I høsten 1896 organiserte han en motstand av studenter mot den obligatoriske deltagelse av den russisk-ortodokse kirke, og ble utvist fra gymnasiet, men ble tillatt å studere ved Gymnasium No. 9 i St. Petersburg.
Etter sin avgangseksamen fra gymnaset i 1897, tilmeldte Smetona seg til fakultetet på universitetet i St. Petersburg. Her deltok han i aktivitetene til en hemmelig litauisk studentorganisasjon, og ble gjort til formann. Han ble involvert i utgivelsen og utbredelsen av litauiske bøker. Ved to anledninger ble han truet med utvisning fra universitetet og opplevde å bli arrestert og fengslet for en kort periode. Etter hans universitetseksamen i 1902 arbeidet han ved landbruksbanken i Vilnius. To år senere giftet han seg med Sofija Chodakauskaitė.
Allerede fra hans første dager i Vilnius ble Smetona involvert i forskjellige litauiske nasjonalistiske gruppers aktiviteter, og ble medlem av Litauens demokratiske parti som ble representert i Vilnius' Stor-Seimas. Han ble senere valgt inn i partiets presidium. Mellom 1904 og 1907 var han medlem av den litauiske avisen Vilniaus Žinios (Vilnius Nyhetene) stab, og mellom 1905 og 1906 utga han avisen Lietuvos Ūkininkas (Den litauiske bonden).
I 1907 prøvde Smetona og fader Juozas Tumas på dristig vis å utgi avisen Viltis (håpet) og startet å trykke og sirkulere den. I Viltis var Smetona fortaler for nasjonal enhet; han var også ansvarlig for å innlemme selskapet Aušra (daggry) for utgivelsen av litauiske bøker, var medlem av Vilnius' litauiske gjensidige forening for bistand, Litauens forening for lærde, utdannelseforeningene Vilniaus aušra (Vilnius' daggry) og Rytas (morgenen), kunstforeningen Rūta og mange andre. Han lærte også litauisk språk på skoler i Vilnius. I 1914 begynte han å utgi avisen Vairas (roret), som ble utgitt hver fjortende dag.
Under den første verdenskrig var han den første viseformann og senere formann for Sentralkomiteen for Litauens hjelpeorganisasjon, som hjalp ofrene av krigen. I sommeren 1916 presenterte Antanas Smetona, sammen med andre litauere fra Vilnius, et memorandum til den tyske øverstkommanderende på Østfronten, hvor han krevde for retten til den litauiske nasjon til å ha sin egen stat.
Den 6. september 1917 startet han trykkingen av avisen Lietuvos Aidas (Litauens ekko) og arbeidet som avisens utgiver og sjefredaktør. I avisens første utgave skrev Smetona at det viktigste målet for den litauiske nasjon var gjenopprettelsen av en selvstendig litauisk stat.
Mellom den 18. og 22. september 1917 deltok han på Den litauiske konferansen i Vilnius, og ble valgt som formann (1917–1919) for Det litauiske nasjonalråd (senere Statens Nasjonalråd). Den 16. februar 1918 undertegnet Antanas Smetona Litauens uavhengighetshetserklæring.
Mellom desember 1918 og mars 1919 levde han primært i Tyskland og i Skandinavia og innsamlet lån for Litauens selvstendighetskamp. Den 4. april 1919 valgte nasjonalrådet Smetona som landets første president. Denne posten holdt han i et år, inntil parlamentet valgte Aleksandras Stulginskis til president 19. april 1920. Smetona ble ikke gjenvalgt til Seimas (parlamentet), og mellom 1921 og 1924 var han redaktør for flere aviser, inkludert Lietuvos balsas («Litauens røst»), Lietuviškas balsas («Litauernes røst») og Vairas.
Etter Klaipėdaopprøret i januar 1923, i det tidligere tyske territoriet Memelland, som hadde blitt separert fra Tyskland, ble han utnevnt til kommissær for området 20. februar, men på grunn av uenigheter med statsminister Ernestas Galvanauskas trakk han seg fra posten.
I november 1923 ble Smetona fengslet for noen dager av autoritetene som følge av utgivelsen av en artikkel skrevet av Augustinas Voldemaras i Vairas. Mellom 1923 og 1927 var han amanuensis på Litauens Universitet – først som leder for kunstteori og historie, og senere for avdelingen for filosofi. Han holdt foredrag om etikk, antikk filosofi og holdt foredrag om litauisk lingvistikk. Han ble en høytstående foreleser på universitetet i Vilnius i 1926. I 1932 ble han gitt en filosofiske doktorgrad på Vytautas Magnus Universitet.
Smetona deltok i Lietuvos Šaulių Sąjunga, som hadde startet Klaipėdaopprøret, som gjorde han enda mere omtalt. Han ble flere ganger valgt til ledelsen av organisasjonen.
Mellom 1924 og 1940 var han nestformann av styret av Den internasjonale bank og medlem av flere foreninger.
Antanas Smetona var en av lederne av kuppet den 17. desember 1926, som fjernet president Kazys Grinius fra makten, og Smetona ble igjen president den 19. desember samme år (to andre regjerte i embedet for en kort periode under kuppet før Smetona formelt aksepterte presidentembetet).
Han utnevnte Augustinas Voldemaras som statsminister. Et år senere oppløste han parlamentet, og den 15. mai 1928, med godkjennelse av regjeringen, innførte han en ny grunnlov, som blant annet omfattet økt makt hos presidenten. I 1929 fjernet han Voldemaras fra makten og ble et autoritært statsoverhode. [8] Han ble gjenvalgt som president i 1931 og 1938, og forble i embetet inntil den 15. juni 1940.
I 1938 begynte forholdet mellom Litauen og nabolandene å forverre seg. Den 11. mars skjøt den litauiske grensevakten Justas Lukoševičius den polske soldaten Stanisław Serafin på demarkasjonslinjen mellom Polen og Litauen ved landsbyen Trasninkai nær Merkinė. Polen følte seg truet at tyskernes ekspansjonspolitikk, ettersom at tyskernes hadde annektert Østerrike (Anschluss) den 12. mars 1938. Som følge av grenseepisoden ville polakkene sikre sin nordlige grense, og den 17. mars la Polen frem et ultimatum om at Litauen skulle gjenåpne diplomatisk forbindelse med Polen, noe som Litauen hadde stoppet etter polakkenes annektering av Vilniusregionen i 1920. Litauen, som var underlegen militært og hadde ingen allierte på sin side, foretrakk en fredelig løsning på problemet og aksepterte ultimatumet den 19. mars.
Det var heller ingen hemmelighet at tyskerne hadde interesser i Klaipėdaområdet, hvor det levde et stor tysk befolkning. Tyskerne hadde erklært under den polsk-litauiske krisen i mars 1938 at hvis det skulle bryte ut krig mellom Polen og Litauen ville tyske tropper rykke inn i Klaipėda og okkupere et større stykke av det vestlige Litauen. Bare en uke etter at Litauen hadde akseptert det polske ultimatumet krevde tyskerne i et elleve-punkters memorandum at Litauen skulle gi mere innflytelse og flere rettigheter til tyskerne i Klaipėda og frasi seg noe av makten i området.
Den 20. mars 1939 møtte Litauens utenriksminister, Juozas Urbšys, Ribbentrop i Berlin for å få svar om ryktene om tyske planer om å okkupere Klaipėda. Ribbentrop krevde at Litauen skulle overgi Klaipėda til tyskerne med trusler om bruk av militær makt. Da vestmaktene og Sovjetunionen ikke var villige til å støtte Litauen ble de tvunget til å gi fra seg Klaipėda den 22.tilfalt nå tyskernes innflytelsessfære, som også ble understreket under signeringen av Molotov–Ribbentrop-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. Tyskerne foreslo til og med en militær allianse mot Polen og lovet å returnere Vilniusregionen (som hadde blitt okkupert og annektert av Polen i 1920), men Litauen fortsatte sin strenge nøytralitetspolitikk, noe som førte til at Litauen ble overført til russernes innflytelsessfære som følge av signering av den tysk-russiske grense- og vennskapsavtale den 28. september 1939.
Den 25. september 1939 begynte russiske fly å demonstrere over alle de tre landene. Samme dag la russerne frem et ultimatum om å undertegne en såkalt felles forsvars- og assistansepakt, innebar at landene skulle tillate russerne å opprette militærbaser og stasjonere tropper på deres territorium. Estland undertegnet avtalen den 28. september, Latvia undertegnet avtalen den 5. oktober 1939 og Litauen den 10. oktober 1939. Avtalen tillot russerne å opprette militærbaser i de baltiske landenes territorium og stasjoneringen av 25 000 sovjetiske soldater i Estland, 30 000 i Latvia og 20 000 i Litauen fra oktober 1939.
Den 28. oktober 1939 rykket litauiske tropper inn i Vilnius, som Sovjetunionen hadde overlatt til Litauen som følge av felles forsvars- og assistansepakten mellom de baltiske landene og Sovjetunionen.
Etter at Sovjetunion anklagde at de baltiske statene hadde konspirert imot Sovjetunionen og la fram et ultimatum om at Estland, Latvia og Litauen skulle innsette regjeringer lojale til Sovjetunionen, foreslo Smetona at de skulle ta opp kampen mot russerne. Majoriteten av regjeringen og hæren var ikke enige med ham, og Smetona overlot sine plikter som president til statsminister Antanas Merkys, og den 15. juni 1940 flyktet han med sin familie til Tyskland og deretter til Sveits. Samme dag invaderte Sovjetunion Litauen som følge av Molotov–Ribbentrop-paktens hemmelig tilleggsprotokoll. Neste dag kunngjorde Antanas Merkys over radio at han hadde fjernet Smetona fra makten og at han hadde overtatt posten som president. Den 17. juni 1940 ble Merkys arrestert av russerne.
I 1941 emigrerte Smetona til USA og levde i Pittsburgh og Chicago før han bosatte seg i Cleveland, Ohio i mai 1942 med sin sønn Julius' familie. I eksil arbeidet han med Litauens historie og sine memoarer. Smetona døde i en brann i sin sønns hus i Cleveland den 9. januar 1944, og ble deretter begravd der. Hans kone Sofija døde i Cleveland den 28. desember 1968. De hadde også en datter med navn Birutė. I 1975 ble hans jordiske rester flyttet fra Knollwood Cemetery i Cleveland til All Souls Cemetery i Chardon, Ohio.[9]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
