Memelland

Memelland (litauisk Klaipėdos kraštas, tysk Memelland eller Memelgebiet; fransk Territoire de Memel) var et område definert av Versaillestraktaten i 1920 da det ble lagt inn under administrasjon av Ambassadørrådet. Memelland ble sammen med Saar og Danzig underlagt Folkeforbundets kontroll og folket i disse regionene kunne stemme over om de fortsatt skulle være en del av Tyskland i en folkeavstemning. Bortsett fra i Saar ble det imidlertid ikke avholdt slike folkeavstemninger.

Kart over Memelland (grønnstripet) og det nordlige Øst-Preussen i mellomkrigstiden.

Memellands flagg fra 1919 til 1924 og de facto fram til 1939

Memellands frimerker fra 1920 til 1925

Det opprinnelige området til de baltiske folkegruppene kurlendere og skalvere ble erobret rundt 1252 av Den tyske ridderorden, som bygde Memelburg og byen Memel (i dag Klaipėda). I 1422 ble det trukket en grense mellom Preussen og Litauen under Melnotraktaten. Denne grensen eksisterte fram til 1918.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 har området vært en del av Litauen og Klaipėda fylke og Tauragė fylke.

Mellomkrigstiden og andre verdenskrig

Det da vesentlig etnisk tyske Memelland (andre etniske grupper var prøyssiske litauere og memellendinger) i området mellom elven og byen ble okkupert av Litauen i «Klaipėdaopprøret» i 1923.

Jacob Robinson var juridisk rådgiver for Litauens utenriksdepartement fra 1931 blant annet i form av en utredning om det omstridte Memelland. I 1932 reiste Robinson og utenriksminister Dovas Zaunius til Folkeforbundet i Geneve der Zaunius skulle svare på anklagene mot Litauen angående Memelland. Saken ble ikke løst i Geneve og derfor overført til Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag hvor Robinson var til stede som juridisk rådgiver. Litauen vant frem i Haag. Robinson publiserte sin juridiske utredning om Memel-saken i 1934.^[1][2][3][4]

Området ble annektert av Tyskland 22. mars 1939. Etter den tyske overtakelsen ga gauleiter Erich Koch ordre om at alle jødiske innbyggere måtte forlate byen innen 14 dager. Omkring 9000 jøder flyktet til Litauen og der de to år senere ble innhentet ved den tyske invasjonen av Sovjetunionen.^[5] Litauen var annektert av Sovjetunionen som følge av Molotov-Ribbentrop-avtalen. Tyske styrker krysset delelinjen mellom Memelland og de øvrige Litauen 22. juni 1941 ved invasjonen av Sovjetunionen. De første massakrene på jøder skjedde i Gargždai (litt øst for Klaipėda) da tyske styrker og politi henrettet 201 mennesker to dager etter invasjonen. Politi fra Memel deltok i massakrene som innledet Holocaust i Litauen.^[6][7] Det er ikke påvist noen skriftlige ordrer om å drepe alle jødene i de erobrede områdene i øst før Barbarossa ble satt i gang.^{[8][7](s253-254)}

Området ble okkupert i 1945 og annektert av Sovjetunionen i ble en del av Litauiske SSR.

Tidslinje

Tidslinje over hvem som hadde kontroll over området
før 1252	Kurlendere og skalvere
1252–1525	Den tyske orden og Klosterstaten til Den tyske orden
1525–1657	Hertugdømmet Preussen, et len i Det polsk-litauiske samveldet
1657–1701	Hertugdømmet Preussen, en del av Brandenburg-Preussen
1701–1871	Kongedømmet Preussen
1871–1918	Kongedømmet Preussen, en del av Det tyske keiserriket
1918–1920	Weimarrepublikken
1920–1923	Ambassadørrådet
1923–1939	Litauen
1939-1945	Tyskland
1945-1990	Litauiske SSR, del av Sovjetunionen
1990-idag	Litauen

Referanser

1. Marrus, Michael R. (30. november 2011). A Jewish Lobby at Nuremberg: Jacob Robinson and the Institute of Jewish Affairs, 1945–46/Eine jüdische Interessenvertretung in Nürnberg: Jacob Robinson und das Institut für jüdische Angelegenheiten, 1945–46 (på fransk). De Gruyter Saur. ISBN 978-3-11-094484-6. doi:10.1515/9783110944846.63.
2. «DR. JACOB ROBINSON, HISTORIAN,DIES AT 88». The New York Times (på engelsk). 28. oktober 1977. ISSN 0362-4331. Besøkt 11. oktober 2021. «Dr. Jacob Robinson, a historian of the destruction of Eastern European Jewry during the Nazi regime, died Monday at the New York Infirmary at the age of 88. He was the founder of the institute or Jewish Affairs and was a consultant to Justice Robert H. Jackson, chief counsel at the Nuremberg war crime trials in 1946.»
3. Kaplan-Feuereisen, Omry; Mann, Richard (2008). «At the Service of the Jewish Nation: Jacob Robinson and International Law». Osteuropa. 8/10. 58: 157–170. ISSN 0030-6428. Besøkt 10. oktober 2021.
4. Bush, J. A. (2016). Nuremberg and Beyond: Jacob Robinson, International Lawyer. Loyola of Los Angeles International and Comparative Law Review, 39, 259.
5. Bukey, Evan B. (1. desember 2016). «The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution in the Annexed Territories 1935−1945». Holocaust and Genocide Studies. 3 (på engelsk). 30: 534–537. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcw061. Besøkt 17. februar 2020.
6. Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. Holocaust and Genocide Studies, 12(1), 3-26. «When the Nazis launched their assault on the Soviet Union in June 1941, they targeted Jews and communists in the Lithuanian border villages for immediate liquidation. The Germans carried out the mass executions, disguised as cleansing operations (Säuberungsaktionen) and retaliatory actions (Strafaktionen), smoothly and without any interference, thus signaling the beginning of the "Final Solution."»
7. Matthäus, J. (2004). Operation Barbarossa and the onset of the Holocaust, June-December 1941. I Christopher R. Browning: The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, University of Nebraska Press, Lincolcn 244-308.
8. Matthäus, J. (2007). Controlled escalation: Himmler's men in the summer of 1941 and the Holocaust in the occupied Soviet Territories. Holocaust and Genocide Studies, 21(2), 218-242.

Eksterne lenker

• Joachim Tauber: Das Memelgebiet (1919–1944) in der deutschen und litauischen Historiographie nach 1945
• Lokal bok om Memelland
• STATUT DU TERRITOIRE DE MEMEL
• Kart over språk i Aust-Preussen i 1900 (større)
• Video på YouTube