Remove ads
Angelo Poliziano, også kjent som Politian, egentlig Angelo Ambrogini (født 14. juli 1454 i Montepulciano i Italia, død 28. september 1494 i Firenze) var en italiensk humanist og dikter. Poliziano var venn og protegé av Lorenzo de' Medici, og en at de fremste klassisk lærde i renessansen[trenger referanse] Han behersket gresk og latin like godt som sitt italienske morsmål, og var en ledende dikter, filosof og filolog. Blant hans tidlige verker er en latinsk oversettelse av Iliaden (ferdig i 1475). Hans dikteriske mesterstykke er verket Stanze cominciate per la giostra del Magnifico Giuliano de' Medici (ferdig i 1478), som er et av den italienske litteraturs mest lysende arbeider.[trenger referanse]
| Angelo Poliziano | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Angelo Ambrogini 14. juli 1454[1][2]  Montepulciano[3][4] | ||
| Død | 29. sep. 1494[5][1] (40 år) Firenze[3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, dramatiker, universitetslærer, filolog, skribent, humanist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Firenze[6] | ||
| Nasjonalitet | Republikken Siena Den florentinske republikk Italia[3] Tyskland[3] | ||
| Gravlagt | Firenze | ||
Remove ads
Bakgrunn
Angelo Poliziano het egentlig Ambrogini, men kalte seg Poliziano etter sin fødeby (Montepulciano, latin: Mons Politianus). Han fikk i Firenze sin introduksjon og undervisning i klassisk lærdom av samme lærer som Lorenzo de' Medici, som ble hans beskytter.
Litterær karriere fra ung alder av
Mellom sitt trettende og nittende år forfattet Poliziano brev på latin og epigrammer på gresk, oversatte fire bøker av Iliaden til latinsk vers og utgav en edisjon av Catullus. Knapt femtenårig diktet han Stanze per la giostra di Giuliano de' Medici og, attenårig, dramaet Orfeo. Han ble satt til lærer for Lorenzos sønner, ble i 1480 utnevnt til professor i antikkens litteratur i Firenze og ble senere kannik ved katedralen.
Forfatterskap
Som filolog vant Poliziano europeisk berømmelse.[trenger referanse] I særdeleshet innen tekstkritikken var hans virksomhet banebrytende.[trenger referanse] Han foreleste over antikkens litteratur og lærdom. På latin diktet han større poem (Manto, Ambra, Rusticus, Nutricia), som tevler med antikkens diktning, og hans filologiske avhandlinger, Miscellanea (1489), ble lenge beundret og etterlignet.[trenger referanse]
Hans ovennevnte Stanze, bestående av 168 strofer ottave rime på det toskanske folkespråk, forherliger med mytologisk tema Giulianos opptreden i et turneringsspill (samtidig med at Lorenzos ble besunget av Luca Pulci). Skjønt planløst og ufullbyrdet, gav ikke desto mindre dette dikt ved sin versifikasjon oppslaget til poesiens renessanse i Italia.[trenger referanse] Skildringen av Venus' øy, Kypros, ble senere imitert av Ludovico Ariosto og Torquato Tasso.
Polizianos tragedie Orfeo, med antikke talekor og mange lyriske partier, innebar frøet til såvel renessansens hyrdedrama som den moderne vestlige operaen.[trenger referanse] Hans lyriske dikt (Rime) er toskanske sanger i folkelig tone.
Som øyenvitne til utbruddet av familien Pazzis sammensvergelse mot medicéerne skildret Poliziano den på latin i Pactianæ conjurationis commentariolum (1478). Videre må nevnes samlingen av hans brev, Epistolæ (1519).
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads