From Wikipedia, the free encyclopedia
Andreas Martinus Feragen (født 21. juli 1818 i Trondheim, død 16. mai 1912 i Holt) var en norsk pedagog og forfatter av pedagogiske bøker, og regnes som en av de fremste og mest aktive blant de første norskutdannede seminaristene, og fikk kallenavnet «Skolemestrenes konge».[2]
Feragen var sønn av Sven Evensen Feragen (d. 1848) og Henricke Normann (1788–1869). Han giftet seg 24. juni 1846 med Elisabeth Olsen (1824–1885), datter av Adrian Olsen og Elisabeth Corneliusdatter.
Han flyttet til Kristiansand i 1839, ble elev ved Holt seminar i 1842, hvor han fullførte seminaret på ett år. Han begynte så som lærer som den første norske seminarist i byen. I 1846 begynte han som lærer og kirkesanger på Holt. Ved siden av lærerstillingen fungerte han også som øvingslærer ved seminaret, frem til det flyttet til Kristiansand i 1877. Han satt i stillingen som lærer frem til han var 93 år gammel, og døde kort tid etter. Skolen på Holt ble kalt Feragenskolen, og er idag et skolemuseum.
Feragen var en aktiv mann, han satt i skolestyret i Holt i over 40 år, var medlem av amtsskolestyret i 10 år, var formann i den lokale misjonsforening og avholdsforening, var kommunerevisor i 28 år. Han var med å starte Holt sparebank, og i 1847 stiftet han en lærerforening og en prostiforening for Holt. Han var også medlem av fire kongelige kommisjoner for bedømmelse av lærebøker.
Arkivmateriale etter Andreas Feragen befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet inneholder korrespondanse og diverse knyttet til ulike deler av hans verv.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
