Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Alphonse Daudet (født 13. mai 1840 i Nîmes, død 16. desember 1897 i Paris) var en fransk skjønnlitterær forfatter og dramatiker.
Alphonse Daudet | |||
---|---|---|---|
Født | Louis Marie Alphonse Daudet 13. mai 1840[1][2][3][4] Nîmes[5][6][7][8] | ||
Død | 16. des. 1897[1][2][9][10] (57 år) Paris[11][6][7][8] | ||
Beskjeftigelse | Skribent,[12][13] dramatiker,[12] lyriker, romanforfatter, selvbiograf, manusforfatter, prosaforfatter, novelleforfatter | ||
Ektefelle | Julia Daudet | ||
Far | Vincent Daudet | ||
Mor | Adeline Daudet | ||
Søsken | Anna Daudet Ernest Daudet Henri Daudet | ||
Barn | Léon Daudet Lucien Daudet Edmée Daudet | ||
Nasjonalitet | Frankrike[14] | ||
Gravlagt | Père Lachaise[15] Grave of Alphonse Daudet | ||
Morsmål | Fransk[16] | ||
Språk | Fransk,[17][18][19] oksitansk[18] | ||
Medlem av | Académie de Nîmes | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1870) Offiser av Æreslegionen (1886) Prix de Jouy (1875) | ||
Pseudonym | Piccolo | ||
Sjanger | Poesi, fortelling, drama | ||
Debuterte | 1859 | ||
Aktive år | 1859– | ||
Viktige verk | Tartarin of Tarascon, Letters From My Windmill, Le petit chose, Monsieur Seguin's Last Kid Goat, L'Arlésienne | ||
Påvirket av | Émile Zola, Edmond de Goncourt | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Daudet arbeidet som journalist i Paris før han slo igjennom som forfatter.[20] I sine fortellinger og romaner brukte han gjerne sin kjennskap til livet i Provence, der han var født. Blant hans mest kjente bøker er de tre romanene om romanfiguren Tartarin de Tarascon og en samling fortellinger med tittelen Lettres de Mon Moulin (som betyr: «Brev fra min mølle»).
Alphonse Daudet har gått over i historien som en av de fremste provencalske forfatterne. Dette skyldes både romantrilogien om figuren «Tartarin de Tarascon» – som har blitt beskrevet som en provencalsk Don Quijote[21][22] – og fortellingene som har samletittelen Lettres de Mon Moulin. Daudets forfatterskap sies å vise en inngående kjennskap til provencalsk liv og lynne.
I Fontvieille i Provence finnes museet «Daudets mølle» – som han i realiteten aldri bodde i.[20] Møllen ble innkjøpt i 1932 av det litterære selskapet «Amis d’Alphonse Daudet» for å hedre forfatterens minne.[20] Møllen er i dag et museum der turister kan se flere av Daudets manuskripter og andre memorabilia.[20]
Det fremgår av flere av Daudets utgivelser at han var rasistisk overfor jøder. I 1869 kom samlingen Lettres de mon moulin ut; den inneholder fortellingen A Milianah der en av figurene er en gammel, jødisk mann fra Algerie; fremstillingen av denne mannen er klart antisemittisk. Noen år senere – i 1873 – publiserte Daudet julefortellingen Salvette et Bernadou, der ågerkarlen Augustus Cahn beskrives på en måte som generaliserer over alle jøder i Frankrike på et svært negativ måte.[trenger referanse]
I 1886 lånte Daudet penger til Édouard Drumont, som senere etablerte organisasjonen Ligue nationale anti-sémitique de France (norsk oversettelse: Frankrikes nasjonale antisemittiske forbund), slik at Drumont skulle kunne publisere en svært rasistisk pamflett med tittelen La France juive (norsk oversettelse: Det jødiske Frankrike). Senere bistod han Drumont i en duell som Drumont utkjempet mot Arthur Meyer, som Drumont hadde fornærmet grovt i sin pamflett. Meyer var av jødisk avstamning, og hadde i 1882 tatt over som sjefredaktør i den konservative avisen Le Gaulois.
Alphonse Daudet døde midt under opprullingen av rettsskandalen som er kjent som Dreyfus-saken, men før han døde ga han tydelig uttrykk for at han mente Dreyfus var blitt straffedømt og sendt til Djevleøya med rette – til tross for at Daudet hadde nær forbindelse med forfatteren Émile Zola, som var den som gikk i bresjen for å avsløre justismordet som var begått av et sterkt antisemittisk militærvesen og rettsvesen, og gjenopprette kaptein Dreyfus' ære. Zola holdt likevel en minnetale over Daudet da sistnevnte ble gravlagt på Père-Lachaise-kirkegården i Paris.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.