Remove ads
Alphonse Daudet (født 13. mai 1840 i Nîmes, død 16. desember 1897 i Paris) var en fransk skjønnlitterær forfatter og dramatiker.
| Alphonse Daudet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Louis Marie Alphonse Daudet 13. mai 1840[1][2][3][4]  Nîmes[5][6][7][8] | ||
| Død | 16. des. 1897[1][2][9][10] (57 år) Paris[11][6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[12][13] dramatiker,[12] lyriker, romanforfatter, selvbiograf, manusforfatter, prosaforfatter, novelleforfatter | ||
| Ektefelle | Julia Daudet | ||
| Far | Vincent Daudet | ||
| Mor | Adeline Daudet | ||
| Søsken | Anna Daudet Ernest Daudet Henri Daudet | ||
| Barn | Léon Daudet Lucien Daudet Edmée Daudet | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[14] | ||
| Gravlagt | Père Lachaise[15] Grave of Alphonse Daudet | ||
| Morsmål | Fransk[16] | ||
| Språk | Fransk,[17][18][19] oksitansk[18] | ||
| Medlem av | Académie de Nîmes | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen (1870) Offiser av Æreslegionen (1886) Prix de Jouy (1875) | ||
| Pseudonym | Piccolo | ||
| Sjanger | Poesi, fortelling, drama | ||
| Debuterte | 1859 | ||
| Aktive år | 1859– | ||
| Viktige verk | Tartarin of Tarascon, Letters From My Windmill, Le petit chose, Monsieur Seguin's Last Kid Goat, L'Arlésienne | ||
| Påvirket av | Émile Zola, Edmond de Goncourt | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Daudet arbeidet som journalist i Paris før han slo igjennom som forfatter.[20] I sine fortellinger og romaner brukte han gjerne sin kjennskap til livet i Provence, der han var født. Blant hans mest kjente bøker er de tre romanene om romanfiguren Tartarin de Tarascon og en samling fortellinger med tittelen Lettres de Mon Moulin (som betyr: «Brev fra min mølle»).
Remove ads
Alphonse Daudet har gått over i historien som en av de fremste provencalske forfatterne. Dette skyldes både romantrilogien om figuren «Tartarin de Tarascon» – som har blitt beskrevet som en provencalsk Don Quijote[21][22] – og fortellingene som har samletittelen Lettres de Mon Moulin. Daudets forfatterskap sies å vise en inngående kjennskap til provencalsk liv og lynne.
I Fontvieille i Provence finnes museet «Daudets mølle» – som han i realiteten aldri bodde i.[20] Møllen ble innkjøpt i 1932 av det litterære selskapet «Amis d’Alphonse Daudet» for å hedre forfatterens minne.[20] Møllen er i dag et museum der turister kan se flere av Daudets manuskripter og andre memorabilia.[20]
Det fremgår av flere av Daudets utgivelser at han var rasistisk overfor jøder. I 1869 kom samlingen Lettres de mon moulin ut; den inneholder fortellingen A Milianah der en av figurene er en gammel, jødisk mann fra Algerie; fremstillingen av denne mannen er klart antisemittisk. Noen år senere – i 1873 – publiserte Daudet julefortellingen Salvette et Bernadou, der ågerkarlen Augustus Cahn beskrives på en måte som generaliserer over alle jøder i Frankrike på et svært negativ måte.[trenger referanse]
I 1886 lånte Daudet penger til Édouard Drumont, som senere etablerte organisasjonen Ligue nationale anti-sémitique de France (norsk oversettelse: Frankrikes nasjonale antisemittiske forbund), slik at Drumont skulle kunne publisere en svært rasistisk pamflett med tittelen La France juive (norsk oversettelse: Det jødiske Frankrike). Senere bistod han Drumont i en duell som Drumont utkjempet mot Arthur Meyer, som Drumont hadde fornærmet grovt i sin pamflett. Meyer var av jødisk avstamning, og hadde i 1882 tatt over som sjefredaktør i den konservative avisen Le Gaulois.
Alphonse Daudet døde midt under opprullingen av rettsskandalen som er kjent som Dreyfus-saken, men før han døde ga han tydelig uttrykk for at han mente Dreyfus var blitt straffedømt og sendt til Djevleøya med rette – til tross for at Daudet hadde nær forbindelse med forfatteren Émile Zola, som var den som gikk i bresjen for å avsløre justismordet som var begått av et sterkt antisemittisk militærvesen og rettsvesen, og gjenopprette kaptein Dreyfus' ære. Zola holdt likevel en minnetale over Daudet da sistnevnte ble gravlagt på Père-Lachaise-kirkegården i Paris.
Remove ads
Romaner
- 1868: Le Petit Chose. Histoire d’un enfant, Pierre-Jules Hetzel
- 1872: Tartarin de Tarascon, E. Dentu
- 1874: Femmes d'artistes, Lemerre
- 1874: Fromont jeune et Risler aîné, Charpentier
- 1876: Jack, E. Dentu
- 1877: Le Nabab, Charpentier
- 1878: Les Rois en exil, Dentu
- 1881: Numa Roumestan : mœurs parisiennes, Charpentier
- 1883: L'Évangéliste, Dentu
- 1884: Sapho, Charpentier
- 1885: Tartarin sur les Alpes, Calmann-Lévy
- 1888: L'Immortel, Lemerre
- 1890: Port-Tarascon : dernières aventures de l'illustre Tartarin, Dentu et Guillaume
- 1892: Rose et Ninette, Flammarion
- 1895: La Petite Paroisse, Lemerre
- 1897: Le Trésor d’Arlatan, Charpentier et Fasquelle
- 1898: Soutien de famille, Fasquelle
Fortellinger og novellesamlinger
- Lettres de mon moulin, samling utgitt av Pierre-Jules Hetzel i 1869 og deretter av Alphonse Lemerre, som gjorde samlingen komplett i 1879 ; opprinnelig ble disse «brevene» publisert i ulike aviser:
- Avant-propos (skrevet i 1869 til Hetzels samling)
- Installation et La Diligence de Beaucaire (16. oktober 1868, Le Figaro)
- Le Secret de maître Cornille (20. oktober 1866, L'Événement)
- La Chèvre de monsieur Seguin (14. september 1866, L’Événement)
- Les Étoiles (8. april 1873, Le Bien public)
- L'Arlésienne (31. august 1866, L’Événement)
- La Mule du pape (30. oktober 1868, Le Figaro)
- Le Phare des Sanguinaires (22. august 1869, Le Figaro)
- L'Agonie de la Sémillante (7. oktober 1866, L’Événement)
- Les Douaniers (11. februar 1873, Le Bien Public)
- Le Curé de Cucugnan (28. oktober 1866, L’Événement)
- Les Vieux (23. oktober 1868, Le Figaro)
- Ballades en prose : La Mort du Dauphin et Le Sous-préfet aux champs (13. oktober 1866, L’Événement)
- Le Portefeuille de Bixiou (17. november 1868, Le Figaro)
- La Légende de l'homme à la cervelle d'or (29. september 1866, L’Événement)
- Le Poète Mistral (21. september 1866, L’Événement)
- Les Trois Messes basses (1875, Contes du lundi)
- Les Oranges (10. juni 1873, Le Bien public)
- Les Deux Auberges (25. august 1869, Le Figaro)
- À Milianah (1. februar 1864, Revue nouvelle)
- Les Sauterelles (25. mars 1873, Le Bien public)
- L'Élixir du révérend père Gaucher (2. oktober 1869, Le Figaro)
- En Camargue : Le Départ, La Cabane, À l'espère ! (À l'affût !), Le Rouge et le Blanc et Le Vaccarès (24. juni og 8. juli 1873, Le Bien public)
- Nostalgies de caserne (7. september 1866, L’Événement)
- Contes du lundi, 1873
- Contes choisis, illustration d'Émile Bayard et Adrien Marie, 1883
- Contes choisis : la fantaisie et l'histoire, 1886
- La Fédor, 1897
Andre noveller
- Promenades en Afrique (Le Monde illustré, 27. desember 1862)
- Le Bon Dieu de Chemillé qui n'est ni pour ni contre (legende fra Touraine, L'Événement, 21. juli 1872)
- Le Singe (L'Événement, 12. august 1872)
- Le Père Achille (L'Événement, 19. august 1872)
- Salvette et Bernadou (Le Bien public, 21. januar 1873)
- Le Cabecilla (Le Bien public 22. april 1873 og Le petit moniteur illustré 26. juni 1887)
- Wood'stown, conte fantastique (Le Bien public, 27. mai 1873)
- La Dernière Classe
Skuespill
- 1859: Le Roman du Chaperon rouge, Paris, Mazeto Square, coll. « Ab initio », 2016, 32 p. (ISBN 978-2-919229-33-8)
- 1862: La Dernière Idole, prosadrama i en akt, med Ernest Lépine i hovedrollen. Uroppført på Théâtre de l'Odéon i Paris den 4. februar 1862. Stykket ble en del av det faste repertoaret til teateret la Comédie-Française i 1904
- 1864: Les Absents, med musikk komponert av Ferdinand Poise. Uroppført på Opéra-Comique i Paris den 26. oktober 1864
- 1865: L'Œillet blanc, med Ernest Lépine. Uroppført på Théâtre-Français i Paris den 8. april 1865
- 1867: Le Frère aîné, med Ernest Lépine. Uroppført på théâtre du Vaudeville i Paris den 19. desember 1867
- Lise Tavernier. Uroppført på théâtre de l'Ambigu i Paris den 29. januar 1872
- L'Arlésienne, teaterstykke i tre akter basert på Daudets novelle med samme tittel, tonesatt av Georges Bizet. Uroppført på théâtre du Vaudeville i Paris den 1. oktober 1872
- 1876: Fromont jeune et Risler aîné, teaterstykke i fem akter basert på Daudets roman med samme tittel; teatermanuset var skrevet av Daudet sammen med Adolphe Belot. Uroppført på théâtre du Vaudeville i Paris den 16. september 1876
- 1881: Jack, basert på Daudets roman med samme tittel. Uroppført på théâtre de l'Odéon i Paris den 11. januar 1881
- 1880: Le Nabab. Uroppført på théâtre du Vaudeville i Paris den 30. januar 1880
- 1887: Numa Roumestan, teaterstykke i fem akter og seks tablåer basert på Daudets roman med samme tittel. Uroppført på théâtre de l'Odéon i Paris den 15. februar 1887, og deretter satt opp på théâtre du Gymnase
- 1885: Sapho, teaterstykke i fem akter basert på Daudets roman med samme tittel; teatermanuset var skrevet av Daudet sammen med Adolphe Belot. Uroppført på théâtre du Gymnase i Paris den 18. desember 1885. Skuespillet ble en del av Comédie-Françaises faste repertoar i 1912
- 1895: La Petite Paroisse (1895), skuespill i fire akter og seks tablåer, med skuespilleren Léon Hennique i en av rollene. Uroppført på théâtre Antoine den 21. januar 1901, med André Antoine som regissør
Selvbiografiske verker
- 1888: Trente Ans de Paris, Marpon et Flammarion
- 1888: À travers ma vie et mes livres, Marpon et Flammarion
- 1889: Souvenirs d'un homme de lettres, Marpon et Flammarion
- 1899: Notes sur la vie, Charpentier
- 1929: La Doulou
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads