From Wikipedia, the free encyclopedia
Ordet allergi kommer fra gresk; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelsers naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer.
| Allergisk reaksjon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Immunologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | T78.4 | ||
| ICD-9-kode | xxx | ||
| ICPC-2 | A92 | ||
| DiseasesDB | 33481 | ||
| eMedicine | 136217 | ||
Det var barnelegen Clemens von Pirquet som utformet begrepet «allergi» i begynnelsen av forrige århundre. Allergi betyr økt reaksjonsberedskap, det vil si at kroppens eget forsvar mobiliserer kraftig overfor såkalte allergener (allergiutløsende fremmedstoffer gjennom mat, medisiner, i luften eller ved berøring av planter eller dyrehår). I stedet for at organismen «lærer» seg å bearbeide bestemte stoffer, trer forsvaret i funksjon. I blodet dannes «antistoffer» mot disse allergenene.
Allergi opptrer som utslett på huden, kløe, hevelser i slimhinnene, diaré og annet. Siden antistoffene blir fordelt gjennom blodet kan en allergisk person få hevelse på leppene og rødfarget hud i ansiktet etter bare å ha berørt et allergiutløsende næringsmiddel med hånden.
Allergi er ikke en sykdom, men en måte å reagere på. En form for overfølsomhet som skyldes spesielle forandringer i kroppens immunforsvar. Når kroppen reagerer allergisk på et stoff vil cellene i kroppen produsere et stoff kalt histamin. Antihistaminer roer ned den allergiske reaksjonen. Histamin fører til at kapillærårene utvider seg. Matvarer som sjelden gir allergi er poteter, ris og mais.
Med atopi forstår vi en arvelig betinget evne til å danne for mye av visse stoffer i kroppens forsvarssystem. Dette kan i sin tur føre til allergiske reaksjoner.
Man regner med at ca. 30-40 % av befolkningen lider av en eller annen form for allergisk lidelse. Siden 1960 har allergiske sykdommer økt dramatisk, spesielt blant barn og unge.[trenger referanse]
Mest kjente former for allergi er; høysnue, astma, elveblest og eksem.
Det er trolig flere forhold som bidrar til økningen av allergiske lidelser. Flere og flere mennesker oppholder seg innendørs i større deler av døgnet enn tidligere. Både ute- og innemiljø, livsstilsendringer og personlig hygiene nevnes som viktige årsaker. Vårt forsvarssystem modnes allerede i fosterstadiet og utvikler seg videre i møtet med omverdenen. «Vanlige» infeksjoner kan således være av stor betydning for en normal utvikling av dette systemet. En for «steril» livsførsel kan likeledes kunne føre til en endring i retning økt allergiforekomst. Dette forholdet sammen med stadig mer luftforurensning kan være noen av de viktigste årsaker til den kraftige økningen i allergier. Siden 1989 har det også foregått omfattende forskning i forhold til den såkalte hygienehypotesen som søker å forklare økningen i forkomsten av allergi og andre autoimmune sykdommer.
Nettstedet NHI.no har flere animasjonsvideoer som beskriver sykdomsprosessen ved allergi.[1]
De mest vanlige symptomene ved allergi er :
Atopisk allergi som også kalles IgE-avhengig allergi og omfatter IgE-avhengige allergier, eksempelvis pelsdyrallergi, pollenallergi og ulike former for IgE-basert matintoleranse, der spesielt nøtteallergi kan være livstruende. Uttrykket atopisk kommer av «atopi», som henspiller på noe som er «annerledes», i dette tilfellet en annerledes reaksjon.
Noen vanlige matvareallergier er:
Fra desember 2014 er det i EU og EØS-området krav til merking av 14 forskjellige allergener i mat som serveres over disk, i restauranter og på offentlige transportmidler.[2]
Pelsdyrallergi kalles også hundeallergi og katteallergi m.m. og er en atopisk allergiform. Pelsdyrallergi er en allergisk reaksjon som oppstår når menneske kommer i kontakt med hunder og andre pelsdyrs allergener.
Pollenallergi er en atopisk allergi som rammer mennesker som er overømfintlig mot pollen, kjent som blomsterstøv. Det som forårsaker den allergiske reaksjonen er proteinene i pollenet. Pollenallergi er årsak til høysnue og sommerastma og er vanligst mot pollen fra vindbestøvede planter, spesielt or, hassel, bjørk, gress og burot.
Om man vet hva man er allergisk mot, er det beste at man forsøker å unngå dette. Om det er vanskelig, finnes medisiner som letter plagene fra allergiske reaksjoner. Kortison og antihistaminer brukes hyppig i denne hensikt. Allergivaksinering kan også være aktuelt dersom medikamentell behandling alene ikke gir tilstrekkelig kontroll over tilstanden. Enkelte eksperter mener også at tidlig innsatt allergivaksinering kan forhindre at allergien utvikler seg videre og gir mye besvær i fremtiden.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
