From Wikipedia, the free encyclopedia
Alfred Sisley (født 30. oktober 1839 i Paris, død 29. januar 1899 i Moret-sur-Loing) var en fransk maler innenfor impresjonismen.
Alfred Sisley | |||
---|---|---|---|
Født | 30. okt. 1839[1][2][3][4] tidligere 4. arrondissement i Paris Paris[5] | ||
Død | 29. jan. 1899[1][2][3][4] (59 år) Moret-sur-Loing[6][7][8] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, raderer, litograf | ||
Utdannet ved | École nationale supérieure des Beaux-Arts | ||
Ektefelle | Marie-Louise Adélaïde-Eugénie Lescouezec (1897–) (bryllupssted: Cardiff) | ||
Partner(e) | Marie-Louise Adélaïde-Eugénie Lescouezec (1866–) | ||
Far | William Sisley | ||
Mor | Felicia (Félicité) Sell | ||
Søsken | Aline-Frances Sisley Emilie Sisley | ||
Barn | Jeanne Sisley Pierre Sisley | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland[9][10] Frankrike (1889–)[11][12] | ||
Gravlagt | Moret-sur-Loing[13] | ||
Signatur | |||
Maleriene av høyvanne ved Marly er overlegne eksempel på impresjonistisk maleri med sine friske, klare farger. Hans landskap er ofte fra Île-de-France.
Sisley var sønn av engelske foreldre. Faren var en engelsk kjøpmann bosatt i Paris. Faren hadde skaffet seg en formue på handel med Sør-Amerika.[trenger referanse] Etter han var ferdig med skolen ble Alfred i 1857 sendt til London for å lære kjøpmannsyrket. Men han ville heller bli kunstner, og med det for øye vende han i 1862 tilbake til Paris og begynte i atelieret til maleren Charles Gleyre. Der møtte han Auguste Renoir og Claude Monet, og innledet livslange vennskap med begge.[trenger referanse] Sammen med dem, og med Frédéric Bazille, malte han ofte i nærheten av Fontainebleau.
Sisley første kunstneriske forbilde var de engelske landskapsmalerne fra tidlig i århundret.[trenger referanse] Han hadde sett malerier av William Turner, John Constable og Richard Parkes Bonington i London og var inspirert av dem. Senere lot han seg påvirke av de franske malerne Camille Corot og Gustave Courbet.[trenger referanse] I 1867 stilte han ut sitt første maleri på Parissalongen. Fargebruken i bildene fra 1860-tallet minner om Corot og Courbet.[trenger referanse]
I den fransk-prøyssiske krig 1870/71 mistet Sisley-familien sin formue, en formue som også kunstmaleren hadde kunnet støtte seg på.[trenger referanse] Senere i livet var Sisley pengelens, til tross for at han fikk solgt noen bilder, blant annet portretter av Edouard Manet og sangeren Jean-Baptiste Faure. Sisley skaffet brød til sin familie ved et beskjedent salg og dessuten økonomisk støtte fra kunsthandleren Paul Durand-Ruel og kunstkritikeren Théodore Duret.[trenger referanse]
Etter 1870 tok Sisley stadig mer etter den måten impresjonistane malte på.[trenger referanse] Stilen minner om Monets malerkunst, men Sisleys malerier har en klarere struktur og er varere og mer forfinede.[trenger referanse] Motiven hentet han ofte fra landskap i nærheten av Paris, med elver, åkre og enger.
Han foretok fire reiser til England (1871–1897); fra 1880 bodde han i Moret-sur-Loing.
I 1874 deltok Sisley med fem landskapsmalerier på den første impresjonistutstillingen. Fem år senere, i 1879, prøvde han atter å få et bilde utstilt på salongen, men maleriet ble avvist av juryen. I 1882 stilte han ut for siste gang, han deltok da med 27 malerier på en utstilling arrangert av en grupp impresjonister.
Venner av Sisley omtalte ham som en sky og vár personlighet.[trenger referanse] Fra 1895 led han av kreft i strupehodet, som han til slutt døde av i 1899.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.