Alfred Hauge (1915–1986) var en norsk forfatter og journalist fra Finnøy kommune i Ryfylke i Rogaland. Alfred Hauge vokste opp på øya Kyrkjøy. På Kyrkjøy står Sjernarøy kyrkje, ei fin langkirke i tre fra 1636. Ved kirka er det reist et minnesmerke over Alfred Hauge.
| Alfred Hauge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. okt. 1915[1] Sjernarøy, Ryfylke[2] | ||
| Død | 31. okt. 1986[1] (71 år) Stavanger | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter | ||
| Søsken | Kolbjørn Hauge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Bokmål og nynorsk | ||
| Utmerkelser | Nynorsk litteraturpris (1984) Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1974) Gyldendals legat (1955) Stavanger Aftenblads kulturpris (1959) | ||
| Debut | Septemberfrost (1941) | ||
Liv og virke
Hauges første bøker kom ut på det kristne forlaget Ansgar. Han var også en tid redaktør/forlagssjef i dette forlaget, og var rett etter krigen ansatt i den nystartede avisa Vårt Land. Som ung hadde han begynt å studere teologi, men avbrøt etterhvert dette studiet. Han var også en periode lærer/styrer ved Sand folkehøgskule i Ryfylke.
Hauge identifiserte seg med den kristne tro hele livet, og i trebindsromanen om Løland-folket (Året har ingen vår; 1948, Fossen og bålet; 1949 og Ingen kjenner dagen; 1955) skriver han om denne arven. De to første ble skrevet på nynorsk og gitt ut på Ansgar forlag, mens den siste er skrevet på bokmål, og kom ut på Gyldendal, der de fleste av bøkene hans senere kom ut.
Hauge var opptatt av den norske utvandringa til Amerika. Han skrev blant annet en trilogi om utvandrerpioneren Cleng Peerson. For denne ble han belønnet med Kritikerprisen i 1965. Da han døde, var han i gang med å planlegge en romanserie om den norske utvandringen til New Zealand.
I 1959 fikk han Stavanger Aftenblads kulturpris og i 1986 ble han tildelt Rogaland fylkes kulturpris.
Alfred Hauge skrev både på nynorsk og bokmål.
Forfatteren Kolbjørn Hauge var en yngre bror av Alfred Hauge.
Bibliografi (utvalg)
- Septemberfrost: eit folkelivsbilete frå åra 1812-14 (1941)
- Tuntreet blør (1942) roman
- Stor kar (1945) roman; barnebok
- Skyer i drift over vårgrønt land (1945) diktsamling
- Hans Nielsen Hauge: Guds vandringsmann (1947)
- Året har ingen vår (1948) – roman; bind 1 av Lølands-trilogien
- Fossen og bålet (1949)- roman; bind 2 av Lølands-trilogien
- Vegen til det døde paradiset (1951)
- Ingen kjenner dagen (1955)- roman; bind 3 av Lølands-trilogien
- Kvinner på Galgebakken (1958) roman
- Cleng Peerson: hundevakt (1961) roman (del I av Cleng Peerson-trilogien)
- Cleng Peerson: landkjenning (1961) roman (del II av Cleng Peerson-trilogien)
- Gå vest – gjennom Amerika i emigrantspor (1963) Reiseskildring. Tegninger av Henry Imsland
- Cleng Peerson: ankerfeste. (1965) (del III av Cleng Peerson-trilogien)
- Mysterium (1967) roman
- Legenden om Svein og Marie (1968) roman; omarbeidet utgave av Vegen til det døde paradiset fra 1951.
- Cleng Peerson: utvandring (1968) skuespill dramatisert i samarbeid med Asbjørn Toms.
- Det evige sekund (1970) diktsamling
- Perlemorstrand (1974) roman i Utstein kloster-syklusen
- Evangelium (1977) diktsamling
- Barndom (1975) livsminne
- Ungdom (1977) livsminne
- Leviathan (1979) roman i Utstein kloster-syklusen
- Serafen (1984) roman i Utstein kloster-syklusen
- Flinta-Lars: det gamle Jæren i tradisjon og folkeminne (1985) folkeminne
- Gamle Jæren: andre boka om tradisjon og folkeminne etter Lars A. Tjøtta (1986) folkeminne
- Nistekorg for eit nytt århundre – redigert av Jakob Aano, 2000
- Manndom. Livsminne (1999), manuskript utgitt av Alfred Hauges familie i samarbeid med Gyldendal forlag
- Helsing Alfred. Eit blikk på norsk kulturliv gjennom Alfred Hauge sine brev (redigert av Jakob Aano, 2000
Priser
- Melsom-prisen 1949
- Gyldendals legat 1955
- Sunnmørsprisen 1958, for Kvinner på Galgebakken
- Kritikerprisen 1965, for trilogien om Cleng Peerson
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1974
- Nynorsk litteraturpris 1984, for Serafen
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
