italiensk fiolinist, sanger og komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Alessandro Stradella (1639–1682) var en italiensk fiolinist, sanger og komponist.
Stradella hadde en enestående karriere som frilans komponist,. Han skrev over tre hundre verk og samarbeidet med framstående poeter,[9] men levde også et utsvevende og eventyrlig liv.
Stradella ble født inn i en toskansk adelsfamilie. Han fikk sannsynligvis utdannelsen i Bologna, basert på at han på flere signaturer har betegnet seg som bolognese.
Stradella var en kjent komponist allerede i 20-års-alder. Sammen med sin venn Carlo Ambrogio Lonati virket han ved hoffet til den abdiserte dronning Christina av Sverige i Roma, der han hovedsakelig skrev kirkemusikalske verk. Stradella var en fremragende sanger som opptrådte ved flere fyrstehus – også i Firenze og Venezia var han en etterspurt musiker.
I kompaniskap med Lonati forsøkte Stradella å underslå midler fra den katolske kirka. Han hadde en rekke affærer med kvinner fra høyere sosiale lag, noe som førte til at han i tur og orden måtte flykte fra Roma, Firenze, Venezia og Torino. Etter at en sjalu turinsk adelsmann nær lyktes i å få ham myrdet, rømte Stradella tilslutt til Genova der en adelsmann av Lomellini-familien hyret en leiemorder som knivstakk Stradella til døde.
Et tidsvitne, den franske legen Pierre Bourdelot, skrev om Stradellas kvinnehistorier i Histoire de la musique et de ses effects… (1715), men beretningen er anekdotisk preget og sannsynligvis ikke fullstendig pålitelig.[10] Livet til Stradella inspirerte Friedrich von Flotow til å skrive den romantiske tre-akters operaen Alessandro Stradella, uroppført i 1844.
Stradella var en svært produktiv komponist, han komponerte verk i nesten samtlige av sin tids musikkformer og overskred flere musikalske konvensjoner. Han skrev oppsiktsvekkende verk for et eller flere strykeinstrumenter og basso continuo som han kalte Simfonia, dessuten serenader, motetter, madrigaler, over 200 verdslige og kirkelige kantater, seks oratorier og åtte operaer som var svært populære i hans egen tid.
I 1674 ble Stradella og Massimiliano Neri de første komponistene som brukte betegnelsene concertino og concerto grosso om sammensetningen solofiolin og strykergruppe. Dette var sannsynligvis Stradellas mest innflytelsesrike nyskapning, og selv om han fikk stor innflytelse også på andre områder, ble han de neste årtiene overskygget av Corelli, Torelli, Vivaldi og andre som videreutviklet concerto grosso-formen. Händel gjenbrukte en del av Stradellas musikk, for eksempel i oratoriet Israel in Egypt.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
