Alain Resnais

Alain Resnais (født 3. juni 1922, død 1. mars 2014) var en fransk filminstruktør. Ikke minst hans tidlige filmer er forbundet med den nye franske bølge.

Alain Resnais
Født		Alain Pierre Marie Jean Georges Resnais 3. juni 1922[1][2][3][4] Vannes[5][3][6][7]
Død		1. mars 2014[1][2][3][4] (91 år) Neuilly-sur-Seine[3]
Beskjeftigelse		Filmregissør, manusforfatter, filmklipper, filmfotograf, skuespiller, filmprodusent, regissør
Utdannet ved		Institut des hautes études cinématographiques[8] Cours Simon
Ektefelle		Florence Malraux (1969–) Sabine Azéma (1998–2014; bryllupssted: Scarborough)[9]
Nasjonalitet		Frankrike[10][11]
Gravlagt		Cimetière du Montparnasse
Utmerkelser		15 oppføringer Gulløven (1961; for verk: I fjor i Marienbad) United Nations Awards (1961; for verk: Hiroshima, min elskede) Sutherland Trophy (1963; for verk: Muriel) Prix Louis-Delluc (1966; for verk: The War Is Over) César-prisen for beste regissør (1978; for verk: Providence) César-prisen for beste film (1978; for verk: Providence) Æres-César (1981; vinner: Marcel Pagnol) David Luchino Visconti (1987) Prix Louis-Delluc (1993; for verk: Smoking/No Smoking) César-prisen for beste regissør (1994; for verk: Smoking/No Smoking) César-prisen for beste film (1994; for verk: Smoking/No Smoking) Prix Louis-Delluc (1997; for verk: En velkjent melodi) César-prisen for beste film (1998; for verk: En velkjent melodi) European Film Academy Critics Award (2007; for verk: Private Fears in Public Places, tema for: 20th European Film Awards)[12] Jean-Le-Duc award
Alain Resnais på Commons

Alain Resnais var aktiv som filminstruktør fram til sin død i 2014 i en alder av 91 år. Hans siste film var Aimer, boire et chanter som hadde premiere i Frankrike den 26. mars 2014.

Resnais filmer dreide seg lenge rundt temaene tid og minne, men på slutten av 70-tallet skjedde det et tematisk sporskifte: Livslinjer som krysset hverandre ble stadig viktigere, det samme ble dagdrøm og virkeligheten som teater og iscenesettelse av egen tilværelse, livsløgn og selvbedrag. Resnais er en vesentlig filmskaper ikke minst fordi han tematiserer alle livets sider og sjangernivåer. Han er en intellektuell som ikke er redd for å ta upopulære refrenger på alvor - en realist som stadig har døren på gløtt til surrealismen.

Arnstein Bjørkly^[13]

Filmografi

• 1955: Natt og tåke (Nuit et Brouillard)^[14]
• 1959: Hiroshima, min elskede (Hiroshima mon amour)
• 1961: I fjor i Marienbad (L'Année dernière à Marienbad)
• 1963: Muriel (Muriel ou le Temps d'un retour)
• 1966: Krigen er slutt (La guerre est finie)
• 1968: Elsker deg, elsker deg (Je t'aime, je t'aime)
• 1974: Stavisky...
• 1977: Providence
• 1980: Min onkel i Amerika (Mon oncle d'Amérique)
• 1983: Livet er en roman (La vie est un roman)
• 1984: Kjærligheten til døden (L'Amour à mort)
• 1986: Mélo
• 1989: I Want to Go Home
• 1993: Smoking/No Smoking
• 1997: En velkjent melodi (On connaît la chanson)
• 2003: Pas sur la bouche
• 2006: Åpne hjerter (Cœurs)
• 2009: Les Herbes folles
• 2012: Vous n'avez encore rien vu
• 2014: Life of Riley (Aimer, boire et chanter)