Agathon
Gresk antikk tragedieforfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Agathon (gresk: Ἀγάθων; født ca. 448, død ca. 401 f.Kr.) var en antikk gresk tragedieforfatter fra Athen. Hans verker er gått tapt, og er i dag best kjent fra sin opptreden i Platons Symposion som beskriver et drikkegilde som ble holdt for å feire at han fikk en pris for sin første tragedie ved festivalen Lenaia i 416 f.Kr. Han nevnes også som figur i Aristofanes' komedie Kvinnene ved thesmoforiefesten fra 411 f.Kr.
Agathon var en livslang kompis og mannlig elsker av Pausanias fra Athen, og opptrer sammen med ham både i Platons dialoger Symposion og Protagoras.[4] Sammen med Pausanias reiste han senere til hoffet til den makedonske konge Arkelaos som ville omgi seg med kunstnere. Han døde antagelig her en gang rundt 401 f.Kr. Som dramatiker innførte han bestemte nyvinninger i antikkens greske teater: Aristoteles forteller i Poetikken[5] at figurene og handlingsgangen i hans stykke Anthos var nyskapende og fulgte ikke den dramatisk rettroenheten som ble praktisert i Athen med å låne opplegg fra mytologiske emner.[6] Agathon var også den første dramatiker som skrev kordelene som tilsynelatende opptrådte uavhengig fra hovedhandlingen i hans stykker.
Platon framstilte Agathon som en kjekk, ung mann, pent kledd og dannet med gode manerer, opptatt av Athens moter og rikdom, og håndterte gjestemildhet med letthet og dannelse. Den epidemiske tale hvor han lovpriste kjærligheten i Symposion er preget av vakre, men kunstferdige retoriske uttrykk, og har fått en del forskere til å undres på om han var en elev av sofisten Gorgias. I Symposion er Agathon presentert som en venn av komedieforfatteren Aristofanes, men dette påståtte vennskapet var åpenbart ingen hindring for Aristofanes til kritisere Agathon meget strengt i minst to av sine teaterstykker: Kvinnene ved thesmoforiefesten og det nå tapte Gerytades. I et senere drama, Froskene, er Aristofanes' kritikk langt mildere, men likevel lager han et ordspill på Agathons navn (ἁγαθός, «god») ved å la Dionysos kalle ham for «god poet».
Agathon ble også venn med den aldrende Evripides da denne også reiste til Arkelaos' hoff i Makedonia.
Agathons særdeles vakre fysisk utseende er jevnlig nevnt i kildene; historikeren W. Rhys Roberts observerte at «ὁ καλός Ἀγάθων (ho kalos Agathon) ble en bortimot stereotypisk frase.»[7] Den mest detaljerte beskrivelsen av Agathon som er bevart finnes i Kvinnene ved thesmoforiefesten. Her er framstilt som en blek, velbarbert ung mann kledd i kvinneklær. Da Aristofanes' stykke er en komedie er det usikkert hvor mye denne beskrivelsen er satirisk latterliggjøring og hvor mye som er faktisk basert på virkeligheten.
Historikeren Jane McIntosh Snyder gjorde en nærlesning av Kvinnene ved thesmoforiefesten og observerte at Agathons klesdrakt var bortimot identisk med den til den berømte lyriske poeten Anakreon slik han var portrettert på greske vasemaleri tidlig på 400-tallet f.Kr. Snyder har således teoretisert at Agathon kan ha gjort et bevisst forsøk på etterligne den luksuriøse klesdrakten til kjente poeten, skjønt på Agathons tid hadde slike klær, særlig κεκρύφαλος (kekryphalos, en omstendelig tildekking av håret), lenge ikke vært på moten for menn. I henhold til denne tolkningen ble Agathon latterliggjort i Aristofanes' komedie ikke bare for sin beryktede femininitet, men også for sin pretensiøse klesdrakt: «han synes å tenke på seg selv, i all sin elegante pynt, som en rival til de gamle joniske poetene, kanskje selv til Anakreon.»[8]
Agathon ble tidligere antatt å være omtalt i et epigram kalt «Elskernes lepper», tilskrevet Platon, men er siden fastslått ikke skrevet av Platon og omhandlet heller ikke Agathon, Se eksterne lenker.[9]
De kjente skuespill av Agathon er som følgende:
- Anthos (eller Anthevs, «Blomsten»)
- Mysoi («Mysierne»)
- Telefos
- Thyestes
Fragmenter av hans drama er samlet i Nauck, Johann August (1887): Tragicorum graecorum fragmenta.
μόνου γὰρ αὐτοῦ καὶ θεὸς στερίσκεται,
ἀγένητα ποιεῖν ἅσσ᾽ ἂν ᾖ πεπραγμένα.
«Selv gudene kan ikke endre fortiden.»[10]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
