From Wikipedia, the free encyclopedia
Adolf von Harnack (født 25. apriljul./ 7. mai 1851greg. i Dorpat i Estland i Tsarrussland, død 10. juni 1930 i Heidelberg i Tyskland) var en tysk baltisk protestantisk teolog og kirkehistoriker.
Adolf von Harnack | |||
---|---|---|---|
Født | Adolf Harnack 7. mai 1851 Dorpat, Estland | ||
Død | 10. juni 1930 Heidelberg, Tyskland | ||
Beskjeftigelse | Professor i Teologi | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[1] | ||
Utdannet ved | Det keiserlige universitet i Dorpat Universitetet i Leipzig | ||
Doktorgrads- veileder | Moritz Wilhelm Drobisch[2] Adolf Ebert[2] | ||
Ektefelle | Amalie Thiersch | ||
Far | Theodosius Harnack[3] | ||
Mor | Marie Harnack | ||
Søsken | Axel Harnack[3] Otto Harnack | ||
Barn | Ernst von Harnack | ||
Nasjonalitet | Tyskland[4] | ||
Gravlagt | Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin[5] | ||
Medlem av | 8 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsches Archäologisches Institut Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei (1894–) (utanlandsk medlem) Bayerische Akademie der Wissenschaften Berliner Wingolf Korporatsioon Livonia | ||
Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst Harnack-medaljen (1925) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1909) Adlerschild des Deutschen Reiches (1926) | ||
Harnack var elev av Albrecht Ritschl,[6] og en ledende eksponent for liberalteologi ved begynnelsen av 1900-tallet. I berømte forelesninger om «Kristendommens vesen» (1900) avdogmatiserte Harnack den kristne tradisjon til fordel for «den etiske kjerne i Jesu budskap, nemlig den aktive tro på «menneskesjelens uendelige værdi».
Under første verdenskrig ga han uttrykk for nasjonalistiske holdninger og beskyldte utenlandske aviser for å være Lügenpresse.[7]
Adolf von Harnack var født i nåværende Tartu der hans far innehadde et professorat i pastoralteologi. Han studerte ved det lokale universitet 1869-1872 og siden ved universitetet i Leipzig, der han tok sin eksamen og straks etter, i 1874, begynte å forelese som Privatdozent.
Disse forelesninger, som behandlet emner som for eksempel gnostisismen og Åpenbaringsboken i Det nye testamente, vakte stor oppmerksomhet, og i 1876 ble han utsett til professor extraordinarius. Samme år begynte han publiseringen, sammen med Oscar Leopold von Gebhardt og Theodor Zahn, av en utgave av verker av de apostoliske fedre, Patrum apostolicorum opera - en mindre utgave som kom ut i 1877.
Adolf von Harnack var professor i kirkehistorie ved blant annet universitetet i Marburg 1886-1888 og deretter ved universitetet i Berlin. Hans rikholdige produksjon er konsentrert om urkristendommen og den gamle kirke.
Påvirket av Albrecht Ritschl engasjerte von Harnack seg for et konsekvent historisk syn på kristendommen. I dogmedannelsen så han en fremmedgjørelse av Jesu budskap ved innflytelse fra hellenistisk spekulasjon.
I sine berømte forelesninger om «Kristendommens vesen» (1900) avdogmatiserte Harnack den kristne tradisjon til fordel for «den etiske kjerne i Jesu budskap, nemlig den aktive tro på «menneskesjelens uendelige værdi».
Diskusjonen omkring von Harnacks tese pågikk i atskillige tiår. Den fikk etterhvert så meget faglig motbør at den ikke står sterkt i vitenskapelig sammenheng, men den preger mange populærfremstillinger.
Adolf von Harnack ble i 1890 medlem av det tyske vitenskapsakademi og ble innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige i 1908.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.