Absalon Pedersson Beyer, også kalt magister Absalon (født 1528, død 9. april 1575), var en norsk prest, historiker, forfatter og lærer. Han ble født i Aurland og døde i Bergen. Beyer var en av Bergens mest sentrale humanister. Som førstegenerasjons luthersk skolert teolog bidro han sterkt til den åndelige reformasjonen i Norge.
| Absalon Pedersson Beyer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1528[1][2][3][4] Aurland | ||
| Død | 9. apr. 1575[3] Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Prest, historiker, teolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wittenberg Bergen Katedralskole | ||
| Ektefelle | Anne Pedersdotter (1552–)[5] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Bakgrunn
Beyer ble tidlig foreldreløs, og da han var 6 år gammel, sendte onkelen ham til Bergen for å begynne på den lærde skole, der han gikk til han var 15 år. Biskop Gjeble Pederssøn, som var Norges første protestantiske biskop, la merke til hans begavelse, og tok ham til seg som sin egen. Gjeble sendte ham til Københavns universitet i 1544, der han bodde hos Sjællands biskop, Peder Palladius, en av Europas fremste teologer på den tiden. Beyer studerte i København i 5 år. I 1549 dro han til Wittenberg, reformasjonens arnested, der han studerte i 2 år hos Filip Melanchton, en av reformasjonens fremste menn. I 1551 tok han magistergraden i København før han dro hjem til Bergen i 1552. Samme år giftet hans seg med Anne Pedersdotter som var fra Trondheim og søster til lagmann Søren Pedersson, som han hadde studert sammen med i København.
Arbeid
I 1553 ble Beyer utnevnt til lektor i teologi ved katedralskolen. Mellom 1557 og 1564 var han også skolens rektor eller «lesemester». Vi vet ikke så mye om hvilke emner han foreleste i, men den 12. januar 1562 begynte han å utlegge Melanchthons Loci, og den 8. februar samme år avsluttet han forelesninger i Niels Hemmingsens bok om predikemetoder.
Opplysningene om disse datoene finnes i Beyers dagbok fra 1552–72 (også kalt Bergens Kapitelsbok). Beyer hadde solid kunnskap om gresk og latin, og var nok en inspirerende lærer. Han tok i bruk skuespill i undervisningen, noe som var enestående i datidens Norge. Beyer oversatte utenlandske teaterstykker, og sin oversettelse av Adams fall lot han sine elever oppføre på domkirkegården i 1562. Det regnes som den første norske teaterforestillingen.[6] Gjennom skuespill, tragedier og komedier som var åpne for byens befolkning, drev han også folkeopplysning.
I 1560 ble Beyer notarius ved Bergens domkapitel. Som medlem av domkapitelet fikk han del i rentene fra to prebender. Prebendene var inntekter fra det gamle katolske kirkegodset, og en del av disse inntektene gikk til å lønne de nye geistlige i reformasjonstiden. I Beyers siste dager ble denne lønnen økt med rentene av en tredje prebende.
Fra 1566 var han dessuten slottsprest på Bergenhus. Den 6. juni 1566 skrev han følgende i dagboken sin:
- «16 Junij. Vart ieg m. Absalon Petreius med Engelberto Petræo, min frende, ordenerit til prestmend, jeg at vere Erik Rosenkrantzis predicanter paa Bergenhus och Engelbertus at vere her Peder til Fanes capellan.»
Beyer hadde dobbeltstilling som lesemester og slottsprest fram til sin død.
Det er bevart tre skrifter fra Beyers forfatterskap. Hans dagbok fra årene mellom 1552 og 1572 er en av de viktigste kildeskriftene vi har i kultur- og sosialhistorie fra 1500-tallet. Boken skildrer dagliglivet i Bergen, som da var Norges eneste storby. Vi kan lese om alt fra familiære forhold, fest og bryllup, pest, brann, kriminalitet og straff, handel og fiskeri, kongebesøk, hanseatene og den nordiske syvårskrigen. De originale dagbøkene oppbevares i den Thottske samling i Det Kongelige Bibliotek i København. En avskrift fra 16-1700-tallet er oppbevart i arkivet etter «De eligerte menn»,[7] dvs. magistraten i Bergen, oppbevart ved Bergen byarkiv. Avskriften har noen små avvik, idet det er foretatt noen forkortelser og ortografiske justeringer. Manuskriptet er også trykket opp i flere utgaver. Notatene forteller om store og små hendelser i Bergen, men også om ting som skjedde andre steder.
Fram til 1561 skrev han mye på latin, men de siste årene er dagbøkene skrevet på dansk-norsk med påvirkning fra talemålet. Boken Om Norigs Rike ble sannsynligvis skrevet på oppdrag fra Erik Rosenkrantz på Bergenhus. Den er et topografisk-historisk litterært storverk, som i tillegg til Norges historie også skildrer livet i byen og Norge i samtiden.
Om sin pleiefar Gjeble Pedersson skrev han hyllesten Oration om Mester Geble som er bevart i utdrag.[8]
Beyer var en høyt aktet mann i Bergen, man han hadde også mange fiender. Som prest var han en stor refser av den tøylesløse livsførselen til byens innbyggere. «Væ dig Bergen du fule Sodoma oc Gomorrhæ søster» kommenterte han i 1568. Beyers kone Anne ble beskyldt for trolldom i hans siste leveår, men ble frikjent. 15 år etter mannens død fikk hun igjen slike beskyldninger rettet mot seg, og denne gangen ble hun brent, selv om prestene hevdet hennes uskyld.
Verk
- Absalon Pederssøns dagbok 1552–1572 – Kalles også noe misvisende Bergens Kapittelsbok
- Om Norgis Rige – Topografisk-historisk verk
- Oration om M: Geble – Norges første biografiske skrift
Alle tre skriftene ligger ute på Dokumentasjonsprosjektets nettsider.
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
